Spør Astrid

Har du unormale blødninger, utflod eller diffuse smerter i underliv eller mage som ikke går over skal du be om en gynekologisk undersøkelse. Undersøkelsen vil kunne avkrefte eller bekrefte din mistanke om at noe ikke er som det skal være. Det kan være et godartede problem, forstadier til kreft eller påvisning av kreft.

Den gynekologiske undersøkelsen må være grundig. Legen skal se på de ytre kjønnsorganene og sjekke at det ikke er tegn til infeksjon eller sår eller noe annet unormalt i skjedeåpningen. Så skal legen inn i skjeden med et spekel (et instrument for å åpne skjeden slik at legen kan se inn i skjeden med sitt eget øye). Her skal legen se på skjedeveggen, og legen skal ta celleprøve fra livmorhalsen. Det er viktig å se etter infeksjoner som for eksempel skyldes HPV-virus som kan gi økt sjanse for celleforandringer. Ved en grundig undersøkelse skal legen også kjenne på livmoren ved å gå inn med ene hånden i skjeden og den andre hånden på magen. Legen skal også kjenne på eggstokkene ved å føle ut til sidene på livmoren.

På den måten kan en eventuell finne og behandle forandringer tidlig.

Er det mistanke om kreft er det viktig at legen sender vevsprøver, celleprøve eller blodprøve fort av gårde til undersøkelse og at legen sier til laboratoriet at det er viktig å få raskt svar.
En henvisning til gynekolog enten privat eller til sykehuset, skal da gjøres umiddelbart slik at du skal slippe å vente for lenge på videre utredning og behandling.

Utvidet prøvetakning med spesialinstrumenter og ultralyd og eventuelt spesielle røntgenundersøkelser og blodprøver for videre vurdering og behandling.

Ja, det finnes mye bedre behandling for alle typer underlivskreft nå enn før, og jo tidligere vi får startet behandling, desto bedre.

Utredning og behandling er avhengig av om det er 1) mistanke om nyoppdaget kreft eller 2) spørsmål om tilbakefall.

1. Ved mistanke om nyoppdaget kreft er vil fastlege eller spesialist utenfor sykehus henvise deg til  lokalsykehuset hvor de vurderes etter de opplysninger som gis i henvisningen. Det er derfor avgjørende at de som skriver henvisningen er tydelig og presis i beskrivelsen av det de har funnet. Lederen på sykehusavdelingen som vurderer henvisningen, vil så etter opplysningene forholde seg til en ”Prioriteringsveileder i Kvinnesykdommer” fra Helsedirektoratet som er utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Dette er gjort for å få mest mulig enhetlig vurdering av henvisninger til sykehus. Når det gjelder underlivskreft vil søknader innebære innkallelse til videre utredning og behandling  avhengig av alvorlighetsgrad og plager. Mistanke eller påvist kreftsykdom er prioritert helsehjelp, og har en maksimumsfrist for oppstart av videre vurdering og behandling på fire uker.
2. For å kunne oppdage tilbakefall av underlivskreft følger vi nasjonale veiledere med angivelse av hvor ofte kvinnen skal kontrolleres. Imidlertid er det viktig at både fastlegen og kvinnen selv sier ifra dersom det er plager som kan gi mistanke om tilbakefall mellom disse kontrollene. Da skal kvinnen avhengig av plagene få komme inn til innleggelse eller poliklinisk time for å få utredet videre om ny kurerende behandling skal gis eller om annen lindrende støttebehandling er best. Dette er også prioritert helsehjelp og har en kortere maksimumsfrist som er avhengig av hvor mye plager kvinnen har.

Innsenderen forteller at hun for et par år siden fjernet eggstokker som forebygging på grunn av påvist BRCA1 gen. Hun forteller:

Jeg er nå sykmeldt pga det jeg kan lese meg til, samme symptomer som Fatigue. Har ikke hatt kreft. Gjorde forebyggende brystoperasjon for 1,5 år siden. Trodde den store gleden og lykken skulle komme etter den siste operasjonen, men ikke. Mitt spørsmål: Kan man ha fatigue-symptomer uten å ha gått igjennom kreftbehandling, men har fjernet eggstokker? Jeg tar østrogen og har begynt med Testogel (2mnd), men føler ingen forandring.

Astrid svarer: Kjære deg som spør om kronisk utmattelse eller fatigue etter profylaktisk (forbyggende) fjerning av eggstokkene i forbindelse med påvist BRCA1 eller 2 gen. Det du beskriver er heldigvis ikke vanlig, men like fullt mulig. Når din egen hormonproduksjon fjernes ved operasjon kan den delvis erstattes med hormontilskudd av forskjellig slag. Det er dessverre likevel ikke alle som på den måten får opp hormonnivåene i kroppen til det de hadde før. Opptaket av tilførte syntetiske hormoner er ikke alltid som dine egenproduserte. Jeg synes legen som har skrevet ut østrogen/ Testogel må ta blodprøver å sjekke nivå av hormonene i kroppen og prøve å øke dosen til du blir bedre uten å komme for høyt i nivå. Dessuten lurer jeg på om du har fått progesteron i tillegg til østrogen og Testogel? For lave hormonnivå er nemlig den mest sannsynlige årsaken til dine plager.

Sopp (Candida vaginalis) er vanlig forekommende i skjeden og øker på når vi begynner å komme i puberteten. Vanligvis ordner kroppen opp i dette selv med melkesyrebakterier som også er normalt i skjeden, men av og til kan det bli så plagsomt og kløende at vi må ha behandling lokalt i skjeden med kremer og stikkpiller eller med tabletter.  ”Surgjøring” av skjeden med stikkpiller med melkesyre kan også være nok. For å avklare dette kan du bestille time hos din fastlege eller en gynekolog. De trenger ikke gjøre noe vond undersøkelse, men forsiktig inspisere og se om de skal ta noen prøver eller ikke. Dine foreldre trenger ikke vite om du tar kontakt med lege, men ofte er det fint å kunne snakke om de spørsmål du har med din mor som sikkert har opplevd noe av det samme i sitt liv.

Lykke til.

Takk for viktig spørsmål. Dersom du ikke har brystkreft eller er behandlet for det kan du bruke Activelle til du naturlig skulle gå i overgangsalder ved cirka 50-52 år. Du er jo bare 34 år og trenger hormoner både for velvære, men også for å forbygge beinskjørhet. Med eggstokker til stede ville du hatt mens til cirka 51 år. Etter naturlig overgangsalder skal vi i følge studier ikke bruke hormoner mer enn cirka fem år for det kan øke sjansen for bryst/ livmorkreft.

Kondylomer eller kjønnsvorter er forårsaket av humant papillomavirus, forkortet HPV. Det gir seg utrykk i form av vorter på de ytre kjønnsorganene og mer flate forandringer på livmorhalsen. Vortene skyldes ofte ikke den virustypen som gir celleforandringer eller kreftutvikling, men det er viktig å få tatt en celleprøve og bestemmelse av hvilket HPV-virus etter at du har født barnet for å få vite hvilken type virus det er og hvordan du skal følges opp. Nå når du er gravid er det viktig og riktig å få vurdert hvor mye vorter du har og eventuelt få fjernet vortene. De kan øke i størrelse under graviditet, og de skal fjernes både for ditt velvære, og for å redusere risiko for overføring av virus til babyen under fødselen og til din mann. De midlene vi vanligvis bruker for å fjerne vortene (f. eks Condyline) er ikke så bra å bruke under graviditet, men både frysing og fjerning av vortene ved å skjære dem vekk er mulig. Du skal derfor henvises til gynekolog på gynekologisk poliklinikk på nærmeste sykehus for vurdering.

Min mor på 53 år fikk plutselig blødninger, "mensensmerter". Hun gikk til gynekolog hvor hun fikk beskjed om at det var fortykkede slimhinner samt væske i livmor og at dette kunne være kreft. Hun tok også CRP som ikke viste noen bakterieinfeksjon. Min mor er nå kjempestresset og fikk i dag beskjed om at prøvene må tas på nytt. Kan ikke skjønne hvordan hun skal overleve to uker til i uvisshet uten noe form for informasjon. Har du noe jeg kan si for å berolige henne til hun får svar på prøvene?

Astrid svarer: Takk for viktige spørsmål hvor du belyser minst to problemer i forhold til undersøkelser og utredning av eventuell underlivssykdom. Det ene er at din mor har opplevd en blødning som hun ikke skal ha i hennes alder og dermed er redd for at det kan være noe galt. Det andre er at undersøkelse hos gynekolog med ultralyd og sannsynlig vevsprøve sannsynligvis ikke hadde nok vev til å utelukke sykdom. Selv om prøven hun tok første gang hos gynekologen sannsynligvis ikke var tilstrekkelig, ville vanligvis alvorlig sykdom ha vist seg i denne prøven. Det at det ikke var nok materiale i den prøven tyder på at det ikke trenger å være alvorlige forandringer. Likevel synes jeg at hun snarest mulig skal få en samtale med sin gynekolog om det ikke er lurt å ta en ordentlig utskrapning slik at man med sikkerhet kan utelukke alvorlige vevsforandringer i livmoren. Da får man nemlig mer vev med enn i en vanlig prøve (”endohist”).

Blodprøver tar vi for å utelukke eller bekrefte sykdom som for eksempel kreft. Når det gjelder kreftsykdommer er det forskjellige blodprøver avhengig av hvilken sykdom vi prøver å finne. Noen blodprøver/markørprøver kan for eksempel være tegn på eggstokkreft, andre prøver kan være tegn på tarmkreft eller prostatakreft. Andre blodprøver/gentester kan si noe om det er familiær risiko for kreft. Ellers kan vanlige blodprøver si noe om vi for eksempel har en betennelse eller har lav blodprosent.

Blødningsforstyrrelser kan ha flere årsaker, og trenger ikke være farlige. I din alder er det vanligvis en hormonell forstyrrelse som er årsaken. Nå vet jeg ikke om du bruker p-piller, men det gjør du sannsynligvis siden du har fast partner. Hvis du gjør det kan det å bytte p-pille være fornuftig. I første omgang ville jeg ha fått time hos fastlegen til en sjekk med gynekologisk undersøkelse og som eventuelt vil henvise deg videre til gynekolog hvis det er nødvendig.