Seksualliv

Lysbilde1

Les mer om Quintet AS her

 

DU KAN  LESE SAKER OM SEKSUALITET FRA «AFRODITE» HER:

Tar vare på sensualiteten

Snakk om seksualitet

Hjelp hos sexologen

 

TIPS!

FASTLEGEN DIN KAN LETT GÅ INN PÅ NAV.NO OG FINNE «SEKSUALTEKNISKE HJELPEMIDLER» I SØKEFELTET. HER KOMMER SØKNADSSKJEMAER OPP SOM FASTLEGEN KAN BRUKE – I FEM EKSEMPLARER.

 

Seksuelle problemer skal behandles

Det er definitivt et problem at legene er for lite flinke til å snakke med kvinner om seksuelle problemer som kan oppstå i kjølvannet av en behandling for underlivskreft. Slik skal det ikke være, sier overlege og forsker Astrid H. Liavaag som er en av få i Norge som har avlagt doktorgrad om akkurat dette temaet.

Hun trekker frem spesielt de som har fått fjernet eggstokkene som følge av kreft eller på grunn av genfeil hvor de har fjernet eggstokkene av forebyggende hensyn. Den siste gruppen er yngre og har derfor flere problem og er en
neglisjert gruppe med tanke på hjelp i forhold til seksuelle utfordringer.

– Alle kvinnene har fått fjernet sin hormonproduksjon fra eggstokkene. Det er en kastrering for å si det med rene ord. Hvis en ikke er kommet i overgangsalderen fra før så blir det en voldsom overgang. Østrogen gjør hetetoktene mindre besværlige, men kan samtidig gå ut over sexlysten. Derfor synes jeg at alle kvinner som gjennomgår dette har rett til en hormonell utredning hvor det blant annet rettes søkelys mot deres seksuellevelvære,
sier Astrid.

Kan ha like godt sexliv

Studier viser at kvinner som har fått fjernet eggstokkene kan ha et like godt sexliv som andre kvinner i sin aldersgruppe. Det viktige er å få riktig hormonell behandling tilpasset den enkelte, men også veiledning og terapi, gjerne sammen med partner, gir resultater.

– Hvis man har fjernet eggstokkene før overgangsalderen må man få østrogen og progesteron i en kombinasjon og eventuelt med et tillegg av testosteron. Man må bli nøye fulgt opp av legen. Det som burde vært en selvfølge er at man blir spurt om dette uoppfordret. Blir du ikke det så må du kreve å få en hormonell utredning, mener hun.

En av kvinnene som har sendt inn spørsmål til Astrid via tjenesten Gynkreftforeningen har på sin nettside (se sak i ramme), skriver at hun bare har fått høre at dette er problemer hun må leve med når hun har kontaktet legen sin. Svaret gjør at Astrid H. Liavaag nesten blir sint på vegne av kvinnen og sikkert mange andre i hennes situasjon.

– Det er for dårlig at denne kvinnen bare har fått hørt at dette er noe hun må forvente. Kvinner har krav på å bli fulgt opp i forhold til plager. Det gjelder også fysiske plager som for eksempel benskjørhet og eventuelt økt risiko for hjerte / kar sykdom. Man skal følges opp fysisk, psykisk og seksuelt. Man må be om å bli henvist til en gynekolog som interesserer seg for dette temaet. Det finnes dessverre også gynekologer som ikke tar skikkelig tak i dette. Da må du be om å få gå til en annen. Det er helsepersonellet som har problemet med å kommunisere om dette her – ikke pasientene, sier Astrid.

Alle som har hatt kreft i underlivet skal bli fulgt opp med tanke på seksuell helse. Samtalene må individualiseres fordi det er så ulikt hvordan dette slår ut for den enkelte. Det finnes kompetanse ute på regionsykehusene på dette feltet, men det er kommet for dårlig ut. Mange fastleger gjør også en god jobb og kjenner ofte pasienten og partneren godt. Vi får likevel henvist alt for få med denne problemstillingen. Får du ikke tilbudet, må du be om det selv, oppfordrer gynekolog Astrid H. Liavaag.

Gjelder alle former for underlivskreft

Når det gjelder andre underlivskrefttyper så er problemene litt annerledes. Det er ikke alltid man får hormonelle plager ved livmorhalskreft og livmorkreft, men der kan man for eksempel få stråleskader.

– Problemet er også her at det ikke settes skikkelig søkelys på det som ikke har med selve kreften å gjøre. Dette går på intimitet i forholdet til partner, og intimitet er ikke bare snakk om et samleie. De som har god intimitet og tett kontakt med partner har også godt seksualliv. Man må tenke mye mer på hva man kan gjøre for kvinnen og hennes partner. Det krever tid fra helsepersonellet de møter. Man må gjøre en større kartlegging som går både på det fysiske, psykiske, seksuelle, gynekologiske og med partner. Ofte gjør man den medisinske kartlegging først, og så tar man med partner på neste konsultasjon. Vi skal huske at menn er også redd for å skade kvinnen. De tenker kanskje at det kan være galt å snakke om seksualitet. Det er det ikke. Man må være åpen om det. Det gir en livskvalitet som er mye bedre, fastslår Astrid H. Liavaag.

 

Testogel øker lysten hos kvinner

Testogel er et preparat som i utgangspunktet brukes av menn, men kan også gi god effekt hos kvinner når testosteronnivåene er lave.

Når eggstokkene fjernes eller settes ut av funksjon dyttes mange kvinner ut i en brå overgangsalder fordi man mister hormonene som normalt produseres i eggstokkene. Mangel på hormonet testosteron kan føre til redusert evne til å tenne seksuelt. Kvinners testosteronnivå er om lag en tiendedel av mannens nivå og mange tenker kanskje ikke over at dette hormonet også har direkte innvirkning på kvinners sexlyst. Testosteron er et maskulint begrep og ikke det man først forbinder med kvinnelig seksualitet. Testogel er et preparat med virkestoffet testosteron utviklet for menn, men godkjent til bruk for kvinner. Intrinsa, som er et preparat spesielt tilegnet kvinner, er foreløpig ikke registrert i Norge.

Kvinnediskriminerende

Opplysning og informasjon om hjelpemidler ved lav libido etter kreftbehandling er i større grad tilrettelagt for menn enn hva det er for kvinner. Testogel er godkjent for bruk i små doser av kvinner med lave testosteronnivåer, likevel blir blå resepter på preparatet avslått. Dette er i stor grad diskriminerende da kvinner også har behov for hjelp mot lav libido på lik linje med menn. I tillegg opplever mange at ved en slik tilførsel av testosteron øker energien etter kreftbehandling.

Overlege Anne Dørum ved avdeling for gynekologisk kreft på Radiumhospitalet er ikke i tvil om at testosterontilførselen fra Testogel har god innvirkning på lyst også for kvinner og kan fortelle at en god del gir tilbakemeldinger om et bedre seksualliv og økt energi. Hun ser det som et stort likestillingsproblem at kvinner ikke stiller likt med menn økonomisk når de vil benytte seg av Testogel.

– Det er viktig at vi som arbeider med dette tar i bruk de rette kanalene og setter i gang en prosess i Helsedirektoratet, men det er tidkrevende. Jeg tror ikke det er noen vond vilje i Helsedirektoratet for ikke å tilby dette på blå resept til kvinner, men de trenger å høre det for å bli oppmerksomme på det, sier Dørum.

Sexologen ser effekten av Testogel

Også sexolog Randi Gjessing Borgheim ved Vardesenteret har god erfaring med bruk av Testogel på kvinner. Hun har i tillegg lang fartstid som kreftsykepleier ved Radiumhospitalet. Hun ser at kvinner som etter kreft i eggstokkene kommer alt for tidlig i klimakteriet, ofte opplever økt seksuallyst, energi og ”drive” ved bruk av Testogel. Kvinnene hun ser i sin praksis, har som regel allerede vært åpne om manglende seksuallyst, og Gjessing Borgheim forteller at noen leger da er flinke til å henvise til henne. Andre leger derimot behandler lav libido hos kvinner som et ikke-tema. Hun ser dette som diskriminerende sammenlignet med opplysningene menn får vedrørende manglende lyst etter kreftbehandling. Kvinner bør få informasjon om at Testogel er et preparat som kan hjelpe dersom testosteronnivået er lavt.

– Ideelt burde man fått testosteronnivået målt før man fjerner eller behandler eggstokkene, for å se hvilket nivå som er vanlig for akkurat deg, men dette er vanskelig gjennomførbart i praksis, sier Gjessing Borgheim.

 

Ny rapport om seksuell helse

Seksualterapi hjelper for seksuelle problemer, men tilbudet må bli bedre, viser en ny og omfattende rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter.

Presentasjonen av rapporten, som skal være den mest omfattende av sitt slag i verden, ble lagt frem under et åpent seminar ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helsedirektoratet uttalte at rapporten er en viktig dokumentasjon for effekten av seksualterapi. Det ble understreket en rekke ganger hvor avgjørende det er at helsepersonell er åpne for å ta opp seksuelle problemer, samt viktigheten av at flere skaffer seg den nødvendige kompetansen for å kunne drive sexologisk rådgivning. Dette med særlig tanke på at for mange pasienter er det tabu å ta opp disse spørsmålene med sitt helseapparat.

Et knippe av forfatterne bak rapporten, fra venstre: Brynjar Landmark, Håkon Aars, Wenche Haaland, Dagfinn Sørensen og Liv Merete Reinar. Foto: Veronica Rinde Halvorsen

 

Ekstra belastning

De hyppigste seksuelle problemer man finner hos kvinner er nedsatt eller manglende lyst, nedsatt fuktighet, manglende orgasme og diverse smerteproblematikk. Noen av hovedfunnene i rapporten gikk på at for kvinner med manglende eller tapt seksuell lyst og orgasmesvikt, hadde seksualterapeutiske behandlinger som kognitiv atferdsterapi en positiv effekt. I arbeidet med rapporten ble det funnet forskning som støttet at seksualfunksjonen ble bedre etter forholdsvis kortvarig seksualterapi for kvinner med underlivskreft.  Det var derimot uklart om seksualterapi hadde noen effekt på gynekologiske smertetilstander.

Varierende komplikasjoner

Mange kvinner opplever at seksuallivet påvirkes både under og etter behandling for kreft. Seksuelle problemer kan også oppstå som en bivirkning av medisinsk og kirurgisk behandling.  Dette kan være en ekstra belastning i tillegg til sykdommen og kan gi ringvirkninger i samlivet. Forskerne bak rapporten fant fire enkeltstudier som har undersøkt sexologisk behandling av kvinner spesielt, etter kreftoperasjon i kjønnsorganene. Forskerne fant at i tillegg til at kognitiv atferdsterapi i seks måneder kan bedre seksualfunksjonen, økte også følelsen av seksuell tilfredshet. En kortvarig form for støtteterapi, en uke før og en uke etter operasjon, ble funnet å bedre den seksuelle tilfredsheten for kvinner som er operert for livmorhalskreft. Det er bemerket i rapporten at forskningslitteraturen på området ikke er representativ for bredden av behandlingsformer som er tilgjengelige for ulike seksuelle funksjonsforstyrrelser hos kvinner som har gjennomgått kreftbehandling. Andre tiltak som for eksempel læringspsykologi, komplementærmedisin og såkalte Kegeløvelser som skal styrke bekkenmuskulaturen er ikke kjent fra randomiserte, kontrollerte studier.

Det er et tankekors at for gruppen med kronisk og alvorlig somatisk sykdom manglet det særlig forskning på seksuelle problemer. Forskerne håper nå at rapporten skal sikre et kvalitetssikret helsetilbud for disse og sende signaler til helsemyndighetene om at dette er et område hvor det skorter på kompetanse og kunnskap hos majoriteten av helsearbeidere.

 

Rapporten ”Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer” er tilgjengelig for utskrift på http://www.kunnskapssenteret.no/ eller kan bestilles i papirutgave fra kunnskapssenteret så langt lageret rekker.     

 

La seksuallivet blomstre

 

Helsearbeidere må bli flinkere til å snakke åpent om seksuelle utfordringer gynkreftpasienter kan møte. For mange vil der være unaturlig å ha sex midt i sykdomsforløpet, men erfaring viser at de som ikke kommer tilbake til et normalt og godt seksualliv får økte psykiske plager senere i livet.

Gyneklogisk sykepleier og spesialist i sexologi, Anita Paulsen, ved Sørlandet sykehus i Kristiansand påpeker at seksuallivet blir berørt av alle typer kreft, men at det naturlig nok er ekstra utsatt for gynkreftpasienter hvor kreften rammer de seksuelle organene direkte.

– Jeg husker så godt hva en pasient sa til meg en gang; ”Det var ingen som sa at vi IKKE kunne ha samleie etter operasjonen. Men det var ingen sa at vi KUNNE HA det heller. Jeg skulle ønske noen sa noe!” I kvinnens utsagn lå det så mye sårhet og savn etter den varme og nærhet sex kan gi. Vi må huske på at seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet, men samtidig skal vi være klar over at sex er mye mer enn samleie. Det finnes både hjelpemidler og hjelp å få for de som sliter med seksualiteten. For mange er dette vanskelig å snakke om. Derfor bør kreftpasienter kreve at helsevesenet tar disse problemstillingene opp med dem, og vi som helsearbeider må bli mye flinkere til selv å sette problemstillingen på dagsorden, mener Anita.

Hun viser til forskning som sier at det er de parene som fortsetter å ha et seksualiv ut i fra de former som er mulig under behandlingsperioden som også best klarer å gjenoppta et normalisert seksualliv etter kreftsykdommen. Anita tenker tilbake på sin pasient som følte savnet av at noen tok opp de seksuelle utfordringene med henne og partneren.

– Hun sa; ”Jeg føler at jeg har mistet mannen min! Han har aldri vært av den typen som har pratet om alt mulig, spesielt ikke når ting ble for følsomme. Før jeg ble syk, hadde vi et godt sexliv. Det høres kanskje rart ut, men det var litt av limet i forholdet. Når det er borte, er det liksom ingenting der mer.”

Varierende komplikasjoner

Gynekologisk kreft rammer de seksuelle organene direkte, og eventuelle komplikasjoner kan variere med hvor kreften har rammet og hvilken behandling man har fått.

– Kirurgi gir sår og arr og i noen tilfeller fjerning av kroppsdeler som er en naturlig del av den seksuelle akten. Fjerning av eggstokker betyr også at kroppens hormonbalanse blir endret. Andre komplikasjoner som tørr skjede, trøtthet og smerter ved berøring kan komme av stråling, og behandling med cellegift kan føre til kvalme og nedsatt følsomhet. Selv om du er rammet av en eller flere av disse komplikasjonene betyr ikke det at seksuallivet må stoppe opp. God dialog med partneren din er viktig. Vi må også huske på at en del partnere kan miste lysten på sex på grunn av det som har skjedd med kvinnen deres. Dette er også en reaksjon som helsevesenet må ta mer alvorlig, sier Anita.

Hjelp å få

Anita tror at noe av det viktigste en kvinne som er rammet av gynekologisk kreft kan gjøre i forhold til seksualitet er å snakke åpent om dette med sin partner og helsepersonell. Hun påpeker at det er viktig at også de som for tiden ikke har en partner finner noen å prate med om dette.

– Seksualitet og kreft har i alt for lang tid vært tabubelagt. Vær åpen om dine følelser overfor den du er sammen med. Hvis du er singel vil det også være viktig at du forbereder den du er i ferd med å innlede et forhold til på hva du har vært gjennom. Hvis noen blir skremt vekk av dette så er de kanskje ikke en person du skal satse på likevel, men jeg tror de færreste vil reagere negativt på om du er åpen om et slikt intimt tema. Det viser at du gir dem tillit. Jeg tror heller ikke dette er noe man trenger å bruke lang tid på. Hvis du er ute etter en såkalt ”one night stand” så er heller ikke det til hinder for de som har vært rammet av gynekologisk kreft. Kreftrammede kvinner har rett til og mulighet for å ha det samme seksuallivet som alle andre kvinner, forteller Anita.

Teknikker og hjelpemidler

Anita tror at mange seksuelle problemer er knyttet til psyken og mangel på lyst. For mange par vil det være viktig å snakke med noen sammen om dette.

– Det viktigste er at man får veiledning og rådgiving. Det er ikke snakk om terapi selv om du er i kontakt med for eksempel en sexolog. Et av tiltakene jeg har mest tro på er det som kalles sensualitetstrening. Det bidrar til at paret lærer seg å utforske kroppen og de erogene sonene til hverandre uten at det er snakk om samleie. Samleie skal tvert i mot være forbudt i en periode hvor man driver med sensualitetstrening. Dette er både morsomt og deilig, oppfordrer Anita.

Videre forteller hun at det finnes en rekke hjelpemidler som kreftrammede vil ha stor glede av.

– Mange er plaget av skjedetørrhet, og her er noe så enkelt som en vannbasert glidekrem til stor hjelp. Hvis følsomhet er nedsatt vil en vibrator som gir en ekstra stimulans være et godt hjelpemiddel. For noen vil enkelte samleiestillinger medføre smerte. Det betyr ikke at man skal la være å ha samleie, men tvert i mot kan man utforske andre stillinger. Ofte vil kvinnen ha det best hvis hun får sitte øverst fordi hun da i større grad selv kan ha kontroll på bevegelsene. Den gode gamle boken Kama Sutra viser en rekke samleiestillinger som det kan være vel verdt å utforske. Også Kreftforeningen har en oversikt over anbefalte stillinger på sine sider, sier Anita.

Dildo på rekvisisjon

Kvinner som har fått strålebehandling i skjeden kan ha fare for å få sammenvoksninger fordi slimhinnene er blitt skadet. For disse vil det være viktig å ha samleie så fort som mulig for å motvirke at dette skjer. Alternativt kan de bruke en glasstav eller dildo.

– Dildoer kan fås i ulike størrelser slik at man kan øke størrelsen etter hvert. Innkjøp av seksuelle hjelpemidler på dette området er også dekket av NAV. Det finnes et eget skjema for dette, men det er et krav til at det er gynekolog eller urolog som spesialist som rekvirer dette, sier Anita.

Fysioterapi mot muskelkramper

Noen ganger kan henvisning til andre spesialister være viktig for at seksuallivet skal fungere. En av spesialistfunksjonene Anita synes er aller viktigst er fysioterapeuter.

– Noen har fått slike spenninger i muskulaturen at de spenner seg med en gang. Fysioterapi vil hjelpe på dette, og forklarer du problemet ditt så vet fysioterapeuten hva som trengs av behandling, sier Anita.

Gir helsegevinst

Hun synes det er et tankekors at helsepersonell er blitt flinkere til å snakke om døden enn om sex som er kjernen i livslyst og glede.

– Vi er blitt godt skolert i å vite hva som er risikoen med sex. Helsegevinstene har vi derimot bare så vidt begynt å se på. Flere undersøkelser viser derimot at de positive bieffekten av sex er betydelige. Et godt seksualliv gir økt selvfølelse og mindre grad av depresjon. Forskning viser også at samleie mer enn to ganger per uke gir økt immunologisk effekt og at de som er seksuelt aktive har mindre smerter, sier hun.

Hun er samtidig opptatt av at sex ikke må bli et mål i seg selv, og hun er nøye på å ta avstand fra det som mange oppfatter som det overseksualiserte samfunnet.

– Det viktigste er at de som lever i et parforhold pleier parforholdet. Fokuser på nærhet og tenk at seksualitet er mer enn samleie. Le sammen og senk ambisjonene, men nøl ikke med å be om hjelp hvis dere føler at noe kunne vært bedre, oppfordre Anita Paulsen.

Organ som er rammet av kreft Behandling Seksuelle komplikasjoner
Vulva, klitoris, kjønnslepper Kirurgi, stråling, cytostatika Samleiesmerter
Nedsatt lyst
Orgasmeevne.
Ved store vulvaoperasjoner kan også det seksuelle selvbilde bli betydelig svekket.
Eggstokker Kirurgi, stråling, cytostatika Kunstig overgangsalder
Lystproblemer
Skjedetørrhet
Infertilitet
Fantomsmerter
Krenket kvinnelighet
Livmor Kirurgi, stråling, hormoner Kunstig overgangsalder
Lystproblemer
Skjedetørrhet
Infertilitet
Fantomsmerter
Krenket kvinnelighet
Skjedeforkortelse
Samleiesmerter
Nedsatt elastikk og arr
Livmorhals Kirurgi, stråling, cytostatika Samleiesmerter
Skjedetørrhet
Arrdannelse