Virus kan gi celleforandringer og kreft i livmorhalsen.
- HPV-virus er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen. Kondom gir ingen fullgod beskyttelse.
- Hver uke oppdages 5-6 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge.
Fakta om livmorhalskreft
Kreft i livmorhalsen rammer hvert år om lag 300 norske kvinner. I underkant av 100 kvinner dør årlig av denne sykdommen.
Livmorhalskreft er en av de mest utbredte krefttyper blant unge kvinner (15-44 år).
Symptomer på sykdommen kan være blødning ved samleie eller blødning fra skjeden utenom menstruasjon.
Oppdages sykdommen tidlig, er muligheten for helbredelse god.
Smittsomt virus er årsaken
I motsetning til mange andre krefttyper er ikke arv hovedårsaken til livmorhalskreft, men et virus som smitter gjennom intim kontakt.
Viruset kalles humant papilloma virus (HPV) og kan forårsake celleforandringer i livmorhalsen, som igjen kan utvikle seg til kreft.
Omkring 80 prosent av alle seksuelt aktive personer utsettes for viruset i løpet av livet, og i de fleste tilfellene klarer kroppen selv å bekjempe infeksjonen.
En Synovate-undersøkelse fra 2009 avdekker en stor mangel på kunnskap om sammenhengen mellom livmorhalskreft og seksuell aktivitet. Dette gjør at kreftformen ikke oppleves som relevant for unge jenter. Mange tror at livmorhalskreft verken er spesielt vanlig eller særlig dødelig. Statistikken viser noe helt annet. Undersøkelsen er utført av i 2009 blant jenter i alderen 14 til 26 år og blant mødre til jenter på 14-16 år.
Celleforandringer
Hvert år får over 3 000 norske kvinner alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, som er forstadiet til kreft. De fleste må operere bort deler av livmorhalsen (konisering), mens cirka 3 prosent må fjerne hele livmoren.
Den kirurgiske behandlingen av disse forstadiene øker risikoen for å føde for tidlig i senere svangerskap eller aborterer sent i svangerskapet.
En norsk studie viser at mange premature fødsler kan forebygges gjennom HPV-vaksinasjon, fordi vaksinen beskytter mot viruset som forårsaker celleforandringer i livmorhalsen.
Forebygging av livmorhalskreft
De fleste tilfeller av livmorhalskreft kunne vært unngått ved hjelp av vaksinasjon og jevnlig underlivssjekk (screening).
Vaksinasjon av unge jenter
Alle jenter i alderen 9-26 år kan ta en vaksine for å forebygge livmorhalskreft. Vaksinasjon beskytter mot HPV-viruset som kan gi livmorhalskreft. Vaksinen gir best beskyttelse når den tas før man blir seksuelt aktiv, men også etterpå kan den gi livsviktig beskyttelse mot det smittsomme HPV-viruset.
Ingen alvorlige bivirkninger
Hittil er det gitt over 55 millioner doser HPV-vaksine, hvorav tre millioner er gitt til jenter på 12 år. Det er ikke registrert alvorlige bivirkninger eller dødsfall på grunn av vaksinen. Den mest vanlige bivirkningen er hevelse og ømhet i armen hvor vaksinen er satt.
Ta celleprøve jevnlig
Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta en celleprøve fra livmorhalsen hvert 3. år. Prøven utføres enkelt hos allmennlege eller gynekolog.
Dette screeningprogrammet har ført til en markant nedgang i antall tilfeller livmorhalskreft.
Det er viktig at du møter til screening!
Nærmere 18 000 norske kvinner har hatt eller lever med en form for gynekologisk kreft.
Ved gynekologisk kreft blir ofte livmor, eggstokker og indre del av skjeden fjernet. I tillegg fjernes ofte lymfeknuter, noe som kan gi lymfødem. Kvinner som får fjenet eggstokkene kommer i overgangsalderen.. Ettervirkninger etter kirurgi, strålebehandling og cellegift kan forandre livet til mange.
”HPV-vaksinering er et kinderegg for staten, ved at det forebygger, redder liv og samtidig sparer helsevesenet for penger”
- Karita Bekkemellem, tidligere helsepolitiker og nå direktør for Legemiddelindustriforeningen.
”HPV-vaksinering kan bidra til å redusere antall premature fødsler.
For tidlig fødsel er en av de viktigste årsakene til spedbarnsdødelighet og spedbarnssykelighet.”
- Katrine Dønvold Sjøborg, seksjonsoverlege ved fødeavdelingen, Sykehuset Østfold.
|
