Kreft i ytre kjønnnsorganer (vulva)

kjonnslepperKreft i kvinnens ytre kjønnsorgan, også kalt kreft i vulva, er sjelden og utgjør omtrent 5 prosent av all gynekologisk kreft i Norge.

Det ytre kvinnelige kjønnsorgan omfatter:

  • De store kjønnsleppene (labia majora)
  • De små kjønnsleppene (labia minora)
  • Mellomkjøttet (perineum)
  • Venusberget (mons pubis)
  • Forgården (vestibulum)
  • Bartholins kjertler
  • Urinrørsmunningen
  • Klitoris

Årlig rammes omtrent 40 kvinner av kreft i ytre kjønnsorgan, og den mest utbredte typen rammer eldre kvinner. Den er da ofte forbundet med hudsykdommen lichen sclerosus et atroficus.

Hos yngre kvinner forekommer en annen type, ofte relatert til infeksjon av humant papillomavirus (HPV).

Kreft i de ytre kvinnelige kjønnsorgan kan spre seg til omgivende vev, blod- og lymfekar. Spredning kan også føres til lungene via blodet.

Symptomer

Underlivskløe, blødning, utflod og vannlatningsplager og sår som ikke vil gro eller en langsomtvoksende knute kan være symptomer på kreft i ytre kjønnsorgan.

Utredning og behandling

Utredning av kreft i ytre kjønnsorgan gjøres ved en gynekologisk undersøkelse i lett narkose. Svulstens størrelse vurderes, og lymfeknuter i lysken undersøkes også. Det tas en vevsprøve (biopsi/cytologi) av svulsten og celleprøve fra livmorhalsen, samt en grundig undersøkelse av slimhinnene i de ytre kjønnsorganer med et optisk instrument (kolposkopi). I tillegg kan det gjøres CT- eller MR-undersøkelse av magen og bekkenet, samt røntgen av lungene.

Kreft i ytre kjønnsorgan arter seg forskjellig fra kvinne til kvinne, og krever et individuelt behandlingsopplegg. Hvis det er tvil om hvilket stadium som foreligger, velges det laveste alternativet.

 

  • Stadium I: Svulsten er mindre eller lik 2 cm og er kun lokalisert til de ytre kvinnelige kjønnsorganer.
  • Stadium II: Svulsten er større enn 2 cm, men fortsatt bare lokalisert til de ytre kvinnelige kjønnsorganer.
  • Stadium III: Svulsten er lokalisert til de ytre kjønnsorganer uansett størrelse, men har samtidig spredt seg til urinrøret, skjeden, endetarmen eller lymfeknuter i lysken.
  • Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen eller den har spredt seg til andre steder i kroppen.

Ofte vil kirurgi (vulvektomi) være den mest aktuelle behandlingsformen.

Inngrepets størrelse avhenger av hvor stor svulsten er og hvor den befinner seg. Operasjonen foregår i full narkose eller spinalbedøvelse. I de fleste tilfeller vil man i tillegg fjerne lymfeknuter i en eller begge lysker. Mange opplever en «nedtur», en psykisk reaksjon, etter operasjonen. Det skjer gjerne 3–5 dager etter inngrepet, og kan være greit å være litt forberedt på.

Strålebehandling kan være aktuelt i enkete tilfeller og når det er spredning til lymfeknuter i lyskene.

Cellegiftsbehandling brukes sjelden, men kan være aktuelt i tillegg til kirurgi og strålebehandling.

Oppfølging:

Første året hver 3. måned.
Andre året hver 6. måned.
Fra tredje året årlig kontroll.

 

Rehabilitering

Fysioterapi er en del av den medisinske behandlingen og rehabiliteringsprosessen. Fysioterapeuten kan forebygge/lindre plager og funksjonsvansker som følge av sykdommen eller behandlingen, ved:

  • Funksjonstrening
  • Lymfeødemvurdering/behandling
  • Lungefysioterapi
  • Smertebehandling, avspenning, massasje
  • Tilrettelegge for treningsprogram og bruk av hjelpemidler
  • Veilede og gi informasjon

Hvis kreftsykdommen har ført til nedsatt fysisk funksjon kan en ergoterapeut hjelpe med utprøvning og anskaffelse av tekniske hjelpemidler.

Det finnes også flere opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som tar imot pasienter med ulike diagnoser. Noen har spesialisert seg på tilbud til kreftpasienter, eksempelvis trivselsanlegget ved Radiumhospitalet, spesialsykehuset for rehabilitering avdeling Stavern og Kristiansand og Montebello-senteret.

Ofte kan du velge mellom opptrening individuelt eller i gruppe. De fleste institusjoner legger stor vekt på kost og kan tilby spesielle dietter.  Mange har fritidstilbud i form av turgåing, utflukter og temakvelder. Noen har også tilbud om støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier og legekonsultasjon. Mer informasjon og søknad om opphold gjør du via fastlegen eller sykehus. For hver helseregion finnes egne søknadsskjemaer som ligger på internett.

Bivirkninger

Behandlingen mot kreft virker inn på kroppens celler og organfunksjoner.  Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen.  Det er heller ikke sikkert at du får alle bivirkninger som kan oppstå.

Bivirkninger etter cellegift kan være kvalme, anemi (lav blodprosent)  eller at benmargsfunksjonen påvirkes.

Stråleterapi kan også gi kvalme når det kombineres med cellegift. Anemi kan også forekomme. Strålebehandling og fjerning av lymfeknuter kan også gi problemer med lymfødem.

Senvirkninger

Det kan oppstå senvirkninger etter strålebehandling, som tørrhet i skjeden, mage- og tarmplager eller lymfødem. Slimhinnen i blæren kan bli irritert av strålebehandlingen og gi plager som minner om blærekatarr, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.  Dette vil som regel gradvis bedre seg.  Drikk rikelig og ta eventuelt en urinprøve for å utelukke blærekatarr.

Dersom eggstokkene er blitt liggende i strålefeltet vil du komme i overgangsalderen.

Mange opplever vanskeligheter med å huske ting og konsentrere seg om eksempelvis en bok eller film etter behandling. Tankene faller lett over på noe annet. Dette er helt normalt og kan komme av at du har mye å tenke på, er bekymret, og at underbevisstheten jobber med det du er/har vært igjennom.

Noen opplever også at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før.  Flere mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre og gi dårlig samvittighet.

Spør legen din om hvordan du kan forholde deg til eventuelle senvirkninger.

Fatique  (kronisk tretthet)

Det er mange årsaker til at kreftpasienter føler seg trøtte/utmattet. Hos mange pasienter kan også flere årsaker virke sammen. Kreftpasienter er ofte svært syke under perioder av behandlingen og kan da oppleve uttalt trøtthet som for eksempel under intensiv cellegiftbehandling. Det er også viktig å være klar over at trøtthet opptrer som et symptom ved mange andre medisinske tilstander – både fysiske og psykiske – som også kan ramme kreftpasienter. Noen kjente ”årsaker” til trøtthet i forbindelse med kreft og kreftbehandling er:

  • Kreftsykdommen i seg selv
  • Gjennomgått operasjon
  • Pågående eller nylig avsluttet cellegiftbehandling
  • Pågående eller nylig avsluttet strålebehandling
  • Uttalt blodmangel
  • Smerter og kvalme
  • Feber eller infeksjon
  • For lavt væske- eller matinntak
  • Nedsatt lungefunksjon
  • Søvnforstyrrelser
  • Bekymringer, vedvarende uro/engstelse, ”stress” eller depresjon

For noen av disse årsakene som for eksempel infeksjoner, finnes god medisinsk behandling. Trøtthet som opptrer etter operasjoner eller under cellegiftbehandling og strålebehandling, vil for de langt fleste gradvis gå over i takt med at kreftene kommer tilbake. Har man følt seg kjekk for så å føle seg trøtt og sliten, bør man oppsøke lege eller informere behandlende lege om dette. Opplever man trøtthet og samtidig føler seg stresset, bekymret eller nedstemt vil mange kvie seg for å ta dette opp med legen eller annet helsepersonell. Det anbefales likevel å forsøke å samtale om plagene. En slik samtale kan virke lindrende i seg selv, og den gir mulighet for å vurdere tiltak sammen med en kvalifisert person som har erfaring med andre pasienter med liknende plager. Spesielt for pasienter som opplever kronisk trøtthet og hvor kreftsykdommen er helbredet kan det være vanskelig å påvise en spesifikk årsak. Likevel kan mange av disse pasientene oppleve bedring ved å justere/endre livsførselen tilpasset et lavere energi-nivå enn man hadde før kreftsykdommen ble påvist

Seksualitet

Ved behandling av kreft i vulva kan det oppstå seksuelle komplikasjoner som:

  • Samleiesmerter.
  • Nedsatt lyst og orgasmeevne.
  • Det seksuelle selvbildet kan bli betydelig svekket.

Store forandringer

Etter en operasjon vil de fleste være hovne og føle sårhet og ubehag nedentil i kortere eller lengre tid. De ytre kjønnsorganer vil kunne se annerledes ut mot før operasjonen, eksempelvis ved at kjønnsleppene er fjernet. Dette kan være vanskelig å forholde seg til og kan skape usikkerhet. Det kan ta flere uker før sårene er skikkelig grodd. Vulvektomi medfører seksuell dysfunksjon og kan gi psykologiske reaksjoner hos både kvinnen/partner.

Samleie frarådes inntil sårflatene er ordentlig tilhelet. Det vil i mange tilfeller være fysisk mulig å ha samleie, men da klitoris ofte fjernes kan orgasme være vanskelig å få.

 

Sår og sammenvoksninger

Strålebehandlingen kan også føre til at du opplever tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som gir smerter under samleie. Det finnes hormontabletter, vagitorier eller spesielle glidekremer som kan være til hjelp i slike tilfeller. Du vil også få utdelt en plaststav og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen.

 

Gi deg selv tid

Det er ikke uvanlig at det tar tid før du får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten.  Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene. Begynn tidlig med å jobbe med dette, og prat med partner, sexolog eller rådgiver.

Selv om du ikke orker å ha sex bør du ikke fjerne deg helt fra den intime delen av parforholdet. Kos og klem, legg deg sammen med partneren din. Kreftforeningen har gitt ut en brosjyre om kreft og seksualitet, som kan være til god hjelp. Les mer her

 

Mulige hjelpemidler

Hør med legen din om hjelpemidler du kan bruke. Det kan være slikt som:

  • Glidekrem.
  • Lokalt østrogen i skjeden vil styrke slimhinnen.
  • Erstatte testosterontap.
  • Vibrator.