Skjedekreft

vagina_mainKreft i skjeden er svært sjelden. Infeksjon av humant papillomavirus (HPV) har sannsynligvis betydning for utviklingen av denne krefttypen.

Hvert år rammes 12-15 kvinner i Norge av kreft i skjeden. Gjennomsnittsalderen er rundt 60 år.

Kreften kan spre seg til omliggende vev, blod- og lymfekar og gi fisteldannelser i blære og/eller tarm. Via blodkarene kan kreften også spres til lungene.

Symptomer

De vanligste symptomene er:

  • Utflod
  • Blødning
  • Smerter

Utredning og behandling

Kreften utredes ved en gynekologisk undersøkelse i lett narkose. Det gjøres en utskraping fra livmorlegemet og livmorhalsen, og det tas vevsprøve fra livmorhalsen for å utelukke at utgangspunktet for kreften er der. Hvis det er mistanke om at svulsten har spredt seg til blære eller tarm gjøres det en undersøkelse av blæren (cystoscopi) og endetarmen (rectoscopi). Røntgen av lungene og MR av magen og bekkenet kan også være aktuelt.

Når det gjelder behandling av kreft i skjeden, er det helt avgjørende hvor utbredt sykdommen er. Kreft i skjeden deles inn i følgende stadier:

  • Stadium I: Svulsten er kun lokalisert i skjeden.
  • Stadium II: Svulsten har vokst gjennom skjedeveggen til støttevevet omkring.
  • Stadium III: Svulsten har vokst fast i bekkenveggen.
  • Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen, eller den har spredt seg til andre steder i kroppen.

Ved tidlige stadier av sykdommen vurderes operasjon. Hvis det er mulig å fjerne svulsten ved kirurgi innebærer dette som regel fjerning av hele, eller store deler av, skjeden. I tillegg fjernes livmoren med livmorhals og støttevevet omkring. Det kan også være aktuelt å gi strålebehandling etter en operasjon. I spesielle tilfeller kan det konstrueres en ny skjede ved plastisk operasjon.

Ellers vil skjedekreft ofte behandles med en kombinasjon av utvendig og innvendig stråling.

Cellegift kan være aktuelt i tillegg til både kirurgi og strålebehandling, og hvis sykdommen har spredt seg til andre deler av kroppen.

Oppfølging

Første året: Hver 3. måned
Andre året: Hver 6. måned
Fra tredje året: Årlig

Rehabilitering

  • Fysioterapi er en del av den medisinske behandlingen og rehabiliteringsprosessen. Fysioterapeuten kan forebygge/lindre plager og funksjonsvansker som følge av sykdommen eller behandlingen, ved:
  • Funksjonstrening
  • Lymfeødemvurdering/behandling
  • Lungefysioterapi
  • Smertebehandling, avspenning, massasje
  • Tilrettelegge for treningsprogram og bruk av hjelpemidler
  • Veilede og gi informasjon

Hvis kreftsykdommen har ført til nedsatt fysisk funksjon kan en ergoterapeut hjelpe med utprøvning og anskaffelse av tekniske hjelpemidler.

Det finnes også flere opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som tar imot pasienter med ulike diagnoser. Noen har spesialisert seg på tilbud til kreftpasienter, eksempelvis trivselsanlegget ved Radiumhospitalet, spesialsykehuset for rehabilitering avd. Stavern og Kristiansand og Montebello-senteret.

Ofte kan du velge mellom opptrening individuelt eller i gruppe. De fleste institusjoner legger stor vekt på kost og kan tilby spesielle dietter.  Mange har fritidstilbud i form av turgåing, utflukter og temakvelder. Noen har også tilbud om støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier og legekonsultasjon. Mer informasjon og søknad om opphold gjør du via fastlegen eller sykehus. For hver helseregion finnes egne søknadsskjemaer som ligger på internett.

Bivirkninger

Behandlingen mot kreft virker inn på kroppens celler og organfunksjoner.  Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen.  Det er heller ikke sikkert at du får alle bivirkninger som kan oppstå.

Bivirkninger etter cellegift kan være kvalme, anemi eller at benmargsfunksjonen påvirkes.

Stråleterapi kan gi kvalme når det kombineres med cellegift, og anemi kan også forekomme. Strålebehandling og fjerning av lymfeknuter kan også gi problemer med lymfødem.

Senvirkninger

Det kan oppstå senvirkninger etter strålebehandling, som tørrhet i skjeden, mage- og tarmplager eller lymfødem. Slimhinnen i blæren kan bli irritert av strålebehandlingen og gi plager som minner om blærekatarr, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.  Dette vil som regel gradvis bedre seg.  Drikk rikelig og ta eventuelt en urinprøve for å utelukke blærekatarr.

Dersom eggstokkene er blitt liggende i strålefeltet vil du komme i overgangsalderen.

Mange opplever vanskeligheter med å huske ting og konsentrere seg om eksempelvis en bok eller film etter behandling. Tankene faller lett over på noe annet. Dette er helt normalt og kan komme av at du har mye å tenke på, er bekymret, og at underbevisstheten jobber med det du er/har vært igjennom.

Noen opplever også at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før.  Flere mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre og gi dårlig samvittighet.

Spør legen din om hvordan du kan forholde deg til eventuelle senvirkninger.

Fatique  (kronisk tretthet)

Det er mange årsaker til at kreftpasienter føler seg trøtte/utmattet. Hos mange pasienter kan også flere årsaker virke sammen. Kreftpasienter er ofte svært syke under perioder av behandlingen og kan da oppleve uttalt trøtthet som for eksempel under intensiv cellegiftbehandling. Det er også viktig å være klar over at trøtthet opptrer som et symptom ved mange andre medisinske tilstander – både fysiske og psykiske – som også kan ramme kreftpasienter. Noen kjente ”årsaker” til trøtthet i forbindelse med kreft og kreftbehandling er:

  • Kreftsykdommen i seg selv
  • Gjennomgått operasjon
  • Pågående eller nylig avsluttet cellegiftbehandling
  • Pågående eller nylig avsluttet strålebehandling
  • Uttalt blodmangel
  • Smerter og kvalme
  • Feber eller infeksjon
  • For lavt væske- eller matinntak
  • Nedsatt lungefunksjon
  • Søvnforstyrrelser
  • Bekymringer, vedvarende uro/engstelse, ”stress” eller depresjon

For noen av disse årsakene som for eksempel infeksjoner, finnes god medisinsk behandling. Trøtthet som opptrer etter operasjoner eller under cellegiftbehandling og strålebehandling, vil for de langt fleste gradvis gå over i takt med at kreftene kommer tilbake. Har man følt seg kjekk for så å føle seg trøtt og sliten, bør man oppsøke lege eller informere behandlende lege om dette. Opplever man trøtthet og samtidig føler seg stresset, bekymret eller nedstemt vil mange kvie seg for å ta dette opp med legen eller annet helsepersonell. Det anbefales likevel å forsøke å samtale om plagene. En slik samtale kan virke lindrende i seg selv, og den gir mulighet for å vurdere tiltak sammen med en kvalifisert person som har erfaring med andre pasienter med liknende plager. Spesielt for pasienter som opplever kronisk trøtthet og hvor kreftsykdommen er helbredet kan det være vanskelig å påvise en spesifikk årsak. Likevel kan mange av disse pasientene oppleve bedring ved å justere/endre livsførselen tilpasset et lavere energi-nivå enn man hadde før kreftsykdommen ble påvist

Seksualitet

Ved behandling av skjedekreft kan du oppleve følgende seksuelle komplikasjoner:

  • Samleiesmerter
  • Lite elastisk og tørr skjede
  • Arrdannelse
  • Fare for sammenvoksning
  • Endret utseende av underlivet

Strålebehandling kan føre til at du opplever tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som gir smerter under samleie. Det finnes hormontabletter, vagitorier eller spesielle glidekremer som kan være til hjelp i slike tilfeller. Du vil også få utdelt en plaststav og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen.

Etter en operasjon vil de fleste være hovne og føle sårhet og ubehag nedentil i kortere eller lengre tid. Underlivet vil kunne se annerledes ut mot før operasjonen. Dette kan være vanskelig å forholde seg til, og kan skape usikkerhet rundt kropsbildet og seksualiteten din.

 

Gi deg selv tid

Uansett i hvliken grad du opplever komplikasjoner er det ikke uvanlig at det tar tid før du får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten.  Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene. Begynn tidlig med å jobbe med dette, og prat med partner, sexolog eller rådgiver.

Selv om du ikke orker å ha sex bør du ikke fjerne deg helt fra den intime delen av parforholdet. Kos og klem hverandre, og legg deg sammen med partneren din. Kreftforeningen har gitt ut en brosjyre om kreft og seksualitet, som kan være til god hjelp. Les mer her

 

Mulige hjelpemidler

Hør med legen din om hjelpemidler du kan bruke. Det kan være slikt som:

  • Glidekrem
  • Lokalt østrogen i skjeden vil styrke slimhinnen
  • Vibrator