Morkakekreft

Denne krefttypen kalles også trofoblastsykdom og er svært sjelden.

Trofoblastsvulster er svulster som oppstår i forbindelse med graviditet og utgår fra morkakevev (blæremola). Årlig er det rundt syv til ti kvinner som får denne typen kreft

Svulstene kan være både godartede og ondartede. Blant de ondartede svulstene er det flere undergrupper. Disse er:

  • Invasiv mola
  • Choriocarcinom
  • Placenta-site-trofoblastsykdom

Morkaken produserer hormonet hCG, som finnes i blodet under hele graviditeten. Etter en fødsel eller abort vil hCG-verdien i blodet falle og forsvinne helt i løpet av få uker. Ved utvikling av trofoblastsykdom vil imidlertid hCG-verdien forbli høy og øke. hCG er derfor en god indikator på trofoblaststsvulst, og blir regelmessig målt under hele behandlingsperioden.

Trofoblastsykdom kan spres via lymfe- og blodkar. Spredning til lunger, hjerne, lever, nyre, skjede, livmorhals og adnexa uteri kan forekomme.

Symptomer

 

Ondartede trofoblastsvulster vokser inn i livmorveggen og åpner opp for blodkar, og det gir ofte blødninger fra skjeden. Uregelmessige blødninger og underlivssmerter er derfor viktige symptomer. Andre symptomer er:

  • Smerter i brystkjertlene
  • Hypergraviditetssymptom
  • Tidlig svangerskapsdiabetes (preeklampsi)

Utredning og behandling

Trofoblastsykdom utredes ved gynekologisk undersøkelse. For å kartlegge utbredelsen og eventuell spredning til andre organer brukes ultralyd, røntgen og CT av bekken, mage og lunger, i tillegg til blodprøver som viser hCG-nivået.

Ondartet trofoblastsykdom kan nesten bestandig helbredes ved hjelp av cellegift, selv ved spredning til andre steder i kroppen. Alder, hCG-verdien, svulstens størrelse og eventuell spredning avgjør hvilken type cellegiftkur som brukes.

Behandlingsperioden er gjerne langvarig og med jevnlige sykehusinnleggelser. Fordi svulsten er rik på blodkar kan det være risiko for kraftige blødninger. Derfor må du ofte bli igjen en stund på sykehuset for å observere hvordan kroppen din reagerer på behandlingen. Enkelte må behandles mer intensivt, med en kombinasjon av flere cellegifter. Operasjon er sjelden nødvendig.

Oppfølging

Etter avsluttet behandling er det viktig med et fast kontrollopplegg i cirka et år for å sjekke at hCG-verdien holder seg normal (< 5). hCG kontrolleres med en blodprøve.

Muligheten for senere graviditet er altså til stede. Det er likevel viktig å unngå graviditet i omlag et år etter avsluttet behandling. Du bør derfor bruke p-piller fra tidspunktet for normal hCG-verdi og ett til to år fremover.

80 – 90 prosent av kvinner som har ønsket seg barn etter gjennomført behandling for trofoblastsykdom har gjennomgått normale graviditeter og fått friske barn. Man bevarer normal fertilitet (evne til å bli gravid) 100 prosent. Det er ikke påvist økt risiko for abort, for tidlig fødsel eller misdannelser.

Rehabilitering

 

Fysioterapi er en del av den medisinske behandlingen og rehabiliteringsprosessen. Fysioterapeuten kan forebygge/lindre plager og funksjonsvansker som følge av sykdommen eller behandlingen, ved:

  • Funksjonstrening
  • Lymfeødemvurdering/behandling
  • Lungefysioterapi
  • Smertebehandling, avspenning, massasje
  • Tilrettelegge for treningsprogram og bruk av hjelpemidler
  • Veilede og gi informasjon

Hvis kreftsykdommen har ført til nedsatt fysisk funksjon kan en ergoterapeut hjelpe med utprøvning og anskaffelse av tekniske hjelpemidler.

Det finnes også flere opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som tar imot pasienter med ulike diagnoser. Noen har spesialisert seg på tilbud til kreftpasienter, eksempelvis trivselsanlegget ved Radiumhospitalet, spesialsykehuset for rehabilitering avdeling Stavern og Kristiansand og Montebello-senteret.

Ofte kan du velge mellom opptrening individuelt eller i gruppe. De fleste institusjoner legger stor vekt på kost og kan tilby spesielle dietter. Mange har fritidstilbud i form av turgåing, utflukter og temakvelder. Noen har også tilbud om støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier og legekonsultasjon. Mer informasjon og søknad om opphold gjør du via fastlegen eller sykehus. For hver helseregion finnes egne søknadsskjemaer som ligger på internett.

Bivirkninger

Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen.  Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen. Bivirkninger etter cellegift kan være kvalme, anemi (lav blodprosent) eller at benmargsfunksjonen påvirkes.

Etter avsluttet behandling er det viktig med et fast kontrollopplegg med jevnlige blodprøver  i omtrent et år for å sjekke at hCG-verdien holder seg normal (< 5).

Det er ikke vist økt risiko for abort, for tidlig fødsel eller misdannelser ved senere graviditeter. Mange kvinner som har ønsket seg barn etter gjennomført behandling for trofoblastsykdom har hatt normale graviditeter og fått friske barn. Det er likevel viktig å unngå graviditet en stund etter avsluttet behandling. Du bør bruke p-piller fra tidspunktet for normal hCG-verdi og ett til to år fremover.

Senvirkninger

 

Mange opplever vanskeligheter med å huske ting og konsentrere seg om eksempelvis en bok eller film etter behandling. Tankene faller lett over på noe annet. Dette er helt normalt og kan komme av at du har mye å tenke på, er bekymret, og at underbevisstheten jobber med det du er/har vært igjennom.

Noen opplever også at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før.  Flere mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre og gi dårlig samvittighet.

Spør legen din om hvordan du kan forholde deg til eventuelle senvirkninger.

Fatique (kronisk tretthet)

Det er mange årsaker til at kreftpasienter føler seg trøtte/utmattet. Hos mange pasienter kan også flere årsaker virke sammen. Kreftpasienter er ofte svært syke under perioder av behandlingen og kan da oppleve uttalt trøtthet som for eksempel under intensiv cellegiftbehandling. Det er også viktig å være klar over at trøtthet opptrer som et symptom ved mange andre medisinske tilstander – både fysiske og psykiske – som også kan ramme kreftpasienter. Noen kjente ”årsaker” til trøtthet i forbindelse med kreft og kreftbehandling er:

  • Kreftsykdommen i seg selv
  • Gjennomgått operasjon
  • Pågående eller nylig avsluttet cellegiftbehandling
  • Pågående eller nylig avsluttet strålebehandling
  • Uttalt blodmangel
  • Smerter og kvalme
  • Feber eller infeksjon
  • For lavt væske- eller matinntak
  • Nedsatt lungefunksjon
  • Søvnforstyrrelser
  • Bekymringer, vedvarende uro/engstelse, ”stress” eller depresjon

For noen av disse årsakene som for eksempel infeksjoner, finnes god medisinsk behandling. Trøtthet som opptrer etter operasjoner eller under cellegiftbehandling og strålebehandling, vil for de langt fleste gradvis gå over i takt med at kreftene kommer tilbake. Har man følt seg kjekk for så å føle seg trøtt og sliten, bør man oppsøke lege eller informere behandlende lege om dette. Opplever man trøtthet og samtidig føler seg stresset, bekymret eller nedstemt vil mange kvie seg for å ta dette opp med legen eller annet helsepersonell. Det anbefales likevel å forsøke å samtale om plagene. En slik samtale kan virke lindrende i seg selv, og den gir mulighet for å vurdere tiltak sammen med en kvalifisert person som har erfaring med andre pasienter med liknende plager. Spesielt for pasienter som opplever kronisk trøtthet og hvor kreftsykdommen er helbredet kan det være vanskelig å påvise en spesifikk årsak. Likevel kan mange av disse pasientene oppleve bedring ved å justere/endre livsførselen tilpasset et lavere energi-nivå enn man hadde før kreftsykdommen ble påvist

Seksualitet

Ved behandling av morkakekreft vil det sannsynligvis ikke være noen større fysiske utfordringer for seksuallivet. Det er imidlertid ikke uvanlig at det tar tid før du får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten.  Det kan være vanskelig å forholde seg til situasjonen, og den kan gjøre deg usikker på kroppsbildet ditt.

 

Gi deg selv tid

Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene. Det viktigste for deg som lever i et parforhold er å pleie forholdet. Fokuser på nærhet og tenk at seksualitet er mer enn samleie. Le sammen og senk ambisjonene, men nøl ikke med å be om hjelp fra lege, sexolog eller rådgiver. Kreftforeningen har gitt ut en brosjyre om kreft og seksualitet, som kan være til god hjelp. Les mer her