Livmorhalskreft

Livmorhalskreft rammer stort sett bare kvinner som har vært seksuelt aktive. Risikoen for denne krefttypen øker med flere sexpartnere.

Årlig rammes rundt 300 kvinner av livmorhalskreft i Norge. Kreften utgår fra livmormunnen eller livmorhalskanalen.

Humant papillomavirus (HPV), som overføres ved seksuell omgang, har vist seg å være en viktig årsak til livmorhalskreft.

De fleste seksuelt aktive kvinner blir utsatt for smitte med HPV, men få utvikler livmorhalskreft: Omtrent én prosent. Kvinner med svekket immunsystem kan ha økt risiko for å utvikle livmorhalskreft. Røyking synes også å øke risikoen, sannsynligvis ved at det påvirker immunsystemet i livmorhalsen.

En HPV-infeksjon er vanligvis harmløs og temporær, og gir ingen symptomer. Det er mange typer av dette viruset. Av typene som anses for å være høyrisiko-virus er type 16 og 18 de vanligste. Type 31, 33 og 45 har også blitt påvist i vev fra livmorhalskreft. Type 6 og 11 kan gi kjønnsvorter (acuminate condylomer).

Vaksine mot HPV har vist lovende resultater med å redusere hyppigheten. Det er markedsført to vaksiner. Den ene er rettet mot type 6, 11, 16 og 18, og den andre mot 16 og 18.

Utviklingen av livmorhalskreft tar gjerne flere år, og går gjennom forstadier av varierende alvorlighetsgrad (cervical intraepitelial neoplasi: CIN 1–3).

CIN 1–2 går ofte tilbake av seg selv.  Det er ikke gitt at en med CIN 3 vil utvikle livmorhalskreft, men det er vanskelig å forutsi progresjonen i disse tilfellene. Derfor behandles alle tilfeller av CIN 3, mens man ved CIN 2 avgjør behandling individuelt.

Stadiene ved livmorhalskreft:

  • Stadium I: Svulsten er kun lokalisert i livmorhalsen.
  • Stadium II: Svulsten har vokst utenfor livmorhalsen til støttevevet omkring, eller til øvre del av skjeden.
  • Stadium III: Svulsten har vokst fast til bekkenveggen eller til nedre del av skjeden.
  • Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen, eller har spredt seg til andre steder i kroppen.

Symptomer

Tidlige stadium av livmorhalskreft gir sjelden symptomer. I senere faser er noen av de vanligste symptomene:

  • Blødningsforstyrrelser
  • Blødning etter samleie
  • Blodig utflod
  • Underlivssmerter/magesmerter

Utredning og behandling

 

Ved mistanke om livmorhalskreft utredes dette ved en gynekologisk undersøkelse i lett narkose. Legen vurderer svulstens størrelse og utbredelse, og det tas en vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen. Det gjøres også en undersøkelse av urinblæren (cystoscopi).

For å kartlegge utbredelse kan det i tillegg være aktuelt med en MR-undersøkelse av magen og bekkenet, samt røntgen av lungene.

 

Behandlingen avgjøres utfra hvilket stadium kreften er i og hvor stor svulsten er. Følgende behandlingsmetoder brukes i dag:

  1. Konisering gjøres ved begynnende kreftutvikling på livmorhalsen, og er en operasjon der en liten bit av livmorhalsen fjernes.
  2. Wertheims operasjon (stadium I) er det vanligste kirurgiske inngrepet ved livmorhalskreft. Livmoren, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden, blir operert bort. I tillegg fjernes lymfeknutene i bekkenet. Denne operasjonen er aktuell når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen. Operasjonen kan utføres enten som åpen kirurgi eller «kikkhullsoperasjon» (laparoskopi eller robot-kirurgi).
  3. Fertilitetsbevarende kirurgi (Trachelectomi) tilbys unge kvinner hvor svulsten er mindre enn to cm og begrenset til livmorhalsen. Operasjonen gjøres i to omganger: Først fjernes lymfeknutene i bekkenet med en «kikkhulloperasjon» (laparoskopi). Etter en til to uker fjernes det meste av livmorhalsen, og operasjonen gjøres via skjeden. Det settes på et slags bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmorhalsen. Ved eventuell fødsel senere, må barnet forløses med keisersnitt. Det kan bli aktuelt med strålebehandling etterpå avhengig av operasjonsresultatet. Det er vanlig å få svar på dette åtte til ti dager etter operasjonen.
  4. I noen tilfeller der svulsten er stor kombineres kirurgi og cellegift (stadium I–II). Cellegiften kan redusere svulsten slik at den kan fjernes ved operasjon etterpå. Etter tre cellegiftkurer utføres Wertheims operasjon. Det kan bli aktuelt med strålebehandling etterpå avhengig av operasjonsresultatet.
  5. Strålebehandling og cellegift (stadium II–IV) kombineres i tilfeller der svulsten har vokst utenfor selve livmorhalsen. Ved strålebehandling benyttes en kombinasjon av utvendig og innvendig stråling.

Strålebehandling kan også gis når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen, men der operasjon frarådes på grunn av høy alder eller av annen årsak. Det gis cellegift (Cisplatin) en dag per uke under strålebehandlingen.

 

 

Oppfølging

Første 2 år: kontroll hver 3. måned.
Fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned.
Etter 5 år: kontroll årlig.

Rehabilitering

 

Fysioterapi er en del av den medisinske behandlingen og rehabiliteringsprosessen. Fysioterapeuten kan forebygge/lindre plager og funksjonsvansker som følge av sykdommen eller behandlingen, ved:

  • Funksjonstrening
  • Lymfeødemvurdering/behandling
  • Lungefysioterapi
  • Smertebehandling, avspenning, massasje
  • Tilrettelegge for treningsprogram og bruk av hjelpemidler
  • Veilede og gi informasjon

Hvis kreftsykdommen har ført til nedsatt fysisk funksjon kan en ergoterapeut hjelpe med utprøvning og anskaffelse av tekniske hjelpemidler.

Det finnes også flere opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som tar imot pasienter med ulike diagnoser. Noen har spesialisert seg på tilbud til kreftpasienter, eksempelvis trivselsanlegget ved Radiumhospitalet, spesialsykehuset for rehabilitering avdeling Stavern og Kristiansand og Montebello-senteret.

Ofte kan du velge mellom opptrening individuelt eller i gruppe. De fleste institusjoner legger stor vekt på kost og kan tilby spesielle dietter.  Mange har fritidstilbud i form av turgåing, utflukter og temakvelder. Noen har også tilbud om støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier og legekonsultasjon. Mer informasjon og søknad om opphold gjør du via fastlegen eller sykehus. For hver helseregion finnes egne søknadsskjemaer som ligger på internett.

 

Bivirkninger

Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen.  Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen.

I tilfeller med omfattende kirurgiske inngrep eller full strålebehandling vil det kunne føre til infertilitet. Etter operasjon kan man også problemer med å tømme urinblæren da nerver kan bli skadet.

 

Strålebehandling kan føre til at man kommer i overgangsalderen, at man opplever hyppigere vannlating/inkontinens, samt at det kan påvirke vaginalslimhinnen og ødelegge elastisiteten i vaginalveggen.

Omtrent fem prosent av de som behandles for livmorhalskreft vil få lymfødem. Strålebehandling etter operasjon øker sannsynligheten for dette.

Avføringsmønsteret endres ofte, med tendens til løsere avføring. Omtrent 15 prosent får kronisk diaré i lettere eller alvorligere form, og tarmblødninger kan forekomme.

Rundt fem prosent får fistler til blære/tarm eller tarmstenoser som krever operasjon.

 

Senvirkninger

 

Mange opplever vanskeligheter med å huske ting og konsentrere seg om eksempelvis en bok eller film etter behandling. Tankene faller lett over på noe annet. Dette er helt normalt og kan komme av at du har mye å tenke på, er bekymret, og at underbevisstheten jobber med det du er/har vært igjennom.

Noen opplever også at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før.  Flere mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre og gi dårlig samvittighet.

Spør legen din om hvordan du kan forholde deg til eventuelle senvirkninger.

Fatique (kronisk tretthet)

Det er mange årsaker til at kreftpasienter føler seg trøtte/utmattet. Hos mange pasienter kan også flere årsaker virke sammen. Kreftpasienter er ofte svært syke under perioder av behandlingen og kan da oppleve uttalt trøtthet som for eksempel under intensiv cellegiftbehandling. Det er også viktig å være klar over at trøtthet opptrer som et symptom ved mange andre medisinske tilstander – både fysiske og psykiske – som også kan ramme kreftpasienter. Noen kjente ”årsaker” til trøtthet i forbindelse med kreft og kreftbehandling er:

  • Kreftsykdommen i seg selv
  • Gjennomgått operasjon
  • Pågående eller nylig avsluttet cellegiftbehandling
  • Pågående eller nylig avsluttet strålebehandling
  • Uttalt blodmangel
  • Smerter og kvalme
  • Feber eller infeksjon
  • For lavt væske- eller matinntak
  • Nedsatt lungefunksjon
  • Søvnforstyrrelser
  • Bekymringer, vedvarende uro/engstelse, ”stress” eller depresjon

For noen av disse årsakene som for eksempel infeksjoner, finnes god medisinsk behandling. Trøtthet som opptrer etter operasjoner eller under cellegiftbehandling og strålebehandling, vil for de langt fleste gradvis gå over i takt med at kreftene kommer tilbake. Har man følt seg kjekk for så å føle seg trøtt og sliten, bør man oppsøke lege eller informere behandlende lege om dette. Opplever man trøtthet og samtidig føler seg stresset, bekymret eller nedstemt vil mange kvie seg for å ta dette opp med legen eller annet helsepersonell. Det anbefales likevel å forsøke å samtale om plagene. En slik samtale kan virke lindrende i seg selv, og den gir mulighet for å vurdere tiltak sammen med en kvalifisert person som har erfaring med andre pasienter med liknende plager. Spesielt for pasienter som opplever kronisk trøtthet og hvor kreftsykdommen er helbredet kan det være vanskelig å påvise en spesifikk årsak. Likevel kan mange av disse pasientene oppleve bedring ved å justere/endre livsførselen tilpasset et lavere energi-nivå enn man hadde før kreftsykdommen ble påvist

Seksualitet

 

Ved behandling av kreft i livmorhalsen kan du oppleve seksuelle komplikasjoner som:

  • Samleiesmerter
  • Skjedetørrhet
  • Arrdannelse

Strålebehandling er vanlig ved livmorhalskreft, og stråleskader kan gi såre slimhinner i skjeden. Skjeden blir da mindre elastisk, og kan gro igjen hvis man ikke bruker stav og har samleie. Skjeden kan også bli forkortet.

Tørre slimhinner i skjeden kan avhjelpes med hormontabletter, vagitorier eller spesielle glidekremmer. Prat med lege, sexolog eller rådgiver og lær deg mer om hjelpemidler du kan bruke.

 

Tidlig overgangsalder

I tilfeller der eggstokkene fjernes eller settes ut av funksjon vil det føre til en brå overgangsalder hos kvinner som ikke er i denne fasen enda. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man mister hormonene som produseres i eggstokkene.

  • Ved mindre østrogen produserer slimhinnene mindre slim, noe som kan gjøre samleie smertefullt.
  • Det at man mister testosteronproduksjonen fører til at man mister «driven», og da vil mange merke fall i sexlyst og generell lyst til å være aktiv. Du vil kanskje oppleve færre seksuelle drømmer og ingen lyst på sex, men vil fremdeles ha behov for nærhet.

Gi deg selv tid

Uansett i hvliken grad du opplever komplikasjoner er det ikke uvanlig at det tar tid før du får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten.  Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene.

 

Viktig med nærhet

Selv om du ikke orker å ha sex bør du ikke fjerne deg helt fra den intime delen av parforholdet. Kos og klem hverandre, og legg deg sammen med partneren din. Kreftforeningen har gitt ut en brosjyre om kreft og seksualitet, som kan være til god hjelp. Les mer her