Livmorkreft

livmor
Det er forskjellige celletyper som kan føre til kreft i livmoren. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan virke stimulerende på denne krefttypen.

Årlig rammes 650 norske kvinner av livmorkreft. Dette er en kreftform som utgår fra slimhinnen inne i livmorhulen. Vi kjenner i dag ikke til årsaken til sykdommen, men man har identifisert noen risikofaktorer:

  • Langvarig bruk av østrogener uten gestagenpåvirkning.
  • Overvekt.
  • Diabetes.
  • Sen overgangsalder.
  • Få eller ingen barnefødsler.

Kreft i livmoren er delt inn i følgende stadier:

  • Stadium I: Svulsten er kun lokalisert i livmorhulen.
  • Stadium II: Svulsten har vokst ned i livmorhalsen.
  • Stadium III: Svulsten har vokst gjennom livmorveggen til støttevevet omkring, til eggstokkene og til skjeden, eller det er spredning til lymfeknutene i bekkenet.
  • Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen, eller den har spredt seg til andre steder i kroppen.

Symptomer

Noen av de vanligste symptomene ved kreft i livmor er blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalderen, og rikelig med pusslignende utflod.

Hos yngre kvinner som ikke er i overgangsalderen kan det være blødninger mellom menstruasjoner, eller ekstra kraftig menstruasjon.

Pakkeforløp livmorkreft

Les om pakkeforøp for livmorkreft HER. 

Utredning og behandling

For å undersøke om det er kreft i livmoren gjøres en gynekologisk undersøkelse i lett narkose. Legen gjør en klinisk vurdering og tar en vevsprøve eller eventuelt en utskrapning, som sendes til analyse for å finne ut av hvilken type kreftcelle det dreier seg om.

Røntgen av lungene og eventuelt MR av magen og bekkenet kan også bli utført, for å kartlegge sykdomsutbredelse.

Behandlingen av kreft i livmor avhenger av sykdomsutbredelse og typen av kreftcelle.

I de fleste tilfellene vil livmoren bli fjernet ved operasjon. Da det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan virke stimulerende på livmorkreft fjernes alltid eggstokkene samtidig. I rundt fem prosent  av tilfellene er det dessuten spredning til eggstokkene, og derfor viktig at de fjernes.

I noen tilfeller er det aktuelt å fjerne lymfeknutene i bekkenet.

Det andre kvinnelige kjønnshormonet – progesteron – kan virke hemmende på kreftsykdommen. Derfor benyttes det av og til i behandlingen, enten i sprøyte- eller tablettform.

Dersom operasjon frarådes gis strålebehandling i stedet, og av og til gis det som tilleggsbehandling etter operasjonen. Celletype, utbredelsen av svulsten og hvor dypt inn i livmorveggen den har vokst, avgjør om tilleggsbehandling med strålebehandling er nødvendig.

Cellegift kan være aktuelt i kombinasjon med både kirurgi og strålebehandling. Dette gjelder også ved utbredt sykdom.

Oppfølging

Første 2 år: kontroll hver 3. måned.
Fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned.
Etter 5 år: kontroll årlig.

Rehabilitering

 

Fysioterapi er en del av den medisinske behandlingen og rehabiliteringsprosessen. Fysioterapeuten kan forebygge/lindre plager og funksjonsvansker som følge av sykdommen eller behandlingen, ved:

  • Funksjonstrening
  • Lymfeødemvurdering/behandling
  • Lungefysioterapi
  • Smertebehandling, avspenning, massasje
  • Tilrettelegge for treningsprogram og bruk av hjelpemidler
  • Veilede og gi informasjon

Hvis kreftsykdommen har ført til nedsatt fysisk funksjon kan en ergoterapeut hjelpe med utprøvning og anskaffelse av tekniske hjelpemidler.

Det finnes også flere opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som tar imot pasienter med ulike diagnoser. Noen har spesialisert seg på tilbud til kreftpasienter, eksempelvis trivselsanlegget ved Radiumhospitalet, spesialsykehuset for rehabilitering avdeling Stavern og Kristiansand og Montebello-senteret.

Ofte kan du velge mellom opptrening individuelt eller i gruppe. De fleste institusjoner legger stor vekt på kost og kan tilby spesielle dietter. Mange har fritidstilbud i form av turgåing, utflukter og temakvelder. Noen har også tilbud om støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier og legekonsultasjon. Mer informasjon og søknad om opphold gjør du via fastlegen eller sykehus. For hver helseregion finnes egne søknadsskjemaer som ligger på internett.

 

Bivirkninger

 

Kirurgi, medikamentell behandling og stråleterapi gir bivirkninger i varierende grad. Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen.  Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen.

Du kan oppleve tretthet, dårlig matlyst, håravfall og dersom eggstokkene er operert bort/ute av funksjon kan du komme i tidlig overgangsalder.

Bivirkninger etter cellegift kan være kvalme, anemi (lav blodprosent) eller at benmargsfunksjonen påvirkes.

 

 

Senvirkninger

 

Mange opplever vanskeligheter med å huske ting og konsentrere seg om eksempelvis en bok eller film etter behandling. Tankene faller lett over på noe annet. Dette er helt normalt og kan komme av at du har mye å tenke på, er bekymret, og at underbevisstheten jobber med det du er/har vært igjennom.

Noen opplever også at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før.  Flere mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre og gi dårlig samvittighet.

Spør legen din om hvordan du kan forholde deg til eventuelle senvirkninger.

Fatique (kronisk tretthet)

Det er mange årsaker til at kreftpasienter føler seg trøtte/utmattet. Hos mange pasienter kan også flere årsaker virke sammen. Kreftpasienter er ofte svært syke under perioder av behandlingen og kan da oppleve uttalt trøtthet som for eksempel under intensiv cellegiftbehandling. Det er også viktig å være klar over at trøtthet opptrer som et symptom ved mange andre medisinske tilstander – både fysiske og psykiske – som også kan ramme kreftpasienter. Noen kjente ”årsaker” til trøtthet i forbindelse med kreft og kreftbehandling er:

  • Kreftsykdommen i seg selv
  • Gjennomgått operasjon
  • Pågående eller nylig avsluttet cellegiftbehandling
  • Pågående eller nylig avsluttet strålebehandling
  • Uttalt blodmangel
  • Smerter og kvalme
  • Feber eller infeksjon
  • For lavt væske- eller matinntak
  • Nedsatt lungefunksjon
  • Søvnforstyrrelser
  • Bekymringer, vedvarende uro/engstelse, ”stress” eller depresjon

For noen av disse årsakene som for eksempel infeksjoner, finnes god medisinsk behandling. Trøtthet som opptrer etter operasjoner eller under cellegiftbehandling og strålebehandling, vil for de langt fleste gradvis gå over i takt med at kreftene kommer tilbake. Har man følt seg kjekk for så å føle seg trøtt og sliten, bør man oppsøke lege eller informere behandlende lege om dette. Opplever man trøtthet og samtidig føler seg stresset, bekymret eller nedstemt vil mange kvie seg for å ta dette opp med legen eller annet helsepersonell. Det anbefales likevel å forsøke å samtale om plagene. En slik samtale kan virke lindrende i seg selv, og den gir mulighet for å vurdere tiltak sammen med en kvalifisert person som har erfaring med andre pasienter med liknende plager. Spesielt for pasienter som opplever kronisk trøtthet og hvor kreftsykdommen er helbredet kan det være vanskelig å påvise en spesifikk årsak. Likevel kan mange av disse pasientene oppleve bedring ved å justere/endre livsførselen tilpasset et lavere energi-nivå enn man hadde før kreftsykdommen ble påvist.

 

 

Seksualitet

Ved behandling mot kreft i livmor vil du kunne oppleve følgende seksuelle komplikasjoner:

  • Kunstig overgangsalder og lystproblemer
  • Skjedetørrhet
  • Infertilitet
  • Fantomsmerter
  • Krenket kvinnelighet
  • Skjedeforkortelse
  • Samleiesmerter
  • Nedsatt elastikk og arr

I tilfeller der eggstokkene fjernes eller settes ut av funksjon vil det føre til en brå overgangsalder hos kvinner som ikke er i denne fasen enda. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man mister hormonene som produseres i eggstokkene.

  • Ved mindre østrogen produserer slimhinnene mindre slim, noe som kan gjøre samleie smertefullt.
  • Det at man mister testosteronproduksjonen fører til at man mister «driven», og da vil mange merke fall i sexlyst og generell lyst til å være aktiv. Du vil kanskje oppleve færre seksuelle drømmer og ingen lyst på sex, men vil fremdeles ha behov for nærhet.

Gi deg selv tid

Uansett i hvliken grad du opplever komplikasjoner er det ikke uvanlig at det tar tid før du får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten.  Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene. Begynn tidlig med å jobbe med dette. Prat med partner, sexolog eller rådgiver og lær deg mer om hjelpemidler du kan bruke, eksempelvis glidekrem og vibrator.

 

 

Viktig med nærhet

Selv om du ikke orker å ha sex bør du ikke fjerne deg helt fra den intime delen av parforholdet. Kos og klem hverandre, og legg deg sammen med partneren din. Kreftforeningen har gitt ut en brosjyre om kreft og seksualitet, som kan være til god hjelp. Les mer her