Eggstokkreft

eggstokk1Årlig rammes cirka 450 norske kvinner av eggstokkreft.

Eggstokkreft deles i følgende stadier:

  • Stadium I: Svulsten er lokalisert i en eller begge eggstokkene.
  • Stadium II: Svulsten har vokst utenfor eggstokkene til livmoren eller andre organer i bekkenet.
  • Stadium III: Svulsten har spredt seg til bukhulen utenfor bukhulen eller til lymfekjertler i bukhulen, langs hovedpulsåren eller i lyskene.
  • Stadium IV: Svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen.

Hvorfor oppstår eggstokkreft?

Vi kjenner i dag ikke årsaken til eggstokkreft, men i 10 prosent av tilfellene spiller arv en rolle.

Symptomer

Tidlig stadium gir sjelden symptomer. Symptomer som kommer på et senere stadium er oftest diffuse:

  • Endret avførings- og vannlatningsmønster.
  • Redusert allmenntilstand.
  • Dårlig appetitt.
  • Kvalme.
  • Tretthet.

Gynkreftforeningen har i samarbeid med vår danske søsterorganisasjon, Kræft i underlivet, lagd en enkel test som kan gi en indikasjon på om du bør be legen om en skikkelig undersøkelse. Husk også at eggstokkreft er en sjelden sykdom, og at de ulike symptomene kan være tegn på noe helt annet som ikke er farlig. Det sikreste er imidlertid å få det undersøkt.

KJENNETTER- testen finner du her

Pakkeforløp eggstokkreft

Les mer om pakkeforløp for eggstokkreft HER.

Utredning og behandling

 

  • Gynekologisk undersøkelse med ultralyd.
  • CT, eller MR av magen og bekkenet.
  • Røntgen av lungene.
  • Måling av CA 125 i blodet (en tumormarkør som ofte er forhøyet ved eggstokkreft).

Operasjon

Så sant det lar seg gjøre fjernes eggstokkene og livmoren, samt «fettforkleet» (omentet) som er en fold av bukhinnen. I tillegg fjernes ofte lymfekjertler i bekkenet. Ved utbredt sykdom fjernes også alt svulstvev som lar seg operere bort. Det kan da i noen tilfeller være nødvendig å legge ut tarmen. Dersom svulsten kun er lokalisert i en av eggstokkene, kan det være tilstrekkelig å fjerne bare den ene eggstokken.

Hos mange pasienter er det ikke mulig å fjerne alt svulstvev i første omgang, og du vil da få cellegiftbehandling. Dersom cellegiften har god virkning, kan man bli operert på nytt etter –tre til fire cellegiftkurer.

Cellegift

Cellegift (= kjemoterapi, cytostatika) gis til nesten alle etter operasjon. Dette gjøres enten for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen etter operasjonen eller som adjuvant behandling («for sikkerhets skyld-behandling») etter at alt synlig svulstvev er fjernet.

Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen eller dersom den skulle dukke opp senere.

Strålebehandling

Ved eggstokkreft er strålebehandling sjelden aktuelt.

Hormonbehandling

Forskjellige former for hormonbehandling kan ha en gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiften ikke har hatt den ønskede virkning.

Eggstokkreft har en tendens til å spre seg til bukhinnen, noe som lett fører til væskeopphopning i bukhulen (ascites). Mange merker at magen blir stor og opplever en generell sprengfølelse. Dette kan behandles ved tapping av væsken og deretter eventuelt sette cellegift direkte inn i bukhulen.

Oppfølging

  • Første 2 årene: Kontroll hver 3. måned.
  • Fra 3. til og med 5. året: Kontroll hver 6. måned.
  • Etter 5 år: Kontroll årlig.
  • Rehabilitering

 

Fysioterapi er en del av den medisinske behandlingen og rehabiliteringsprosessen. Fysioterapeuten kan forebygge/lindre plager og funksjonsvansker som følge av sykdommen eller behandlingen, ved:

  • Funksjonstrening
  • Lymfeødemvurdering/behandling
  • Lungefysioterapi
  • Smertebehandling, avspenning, massasje
  • Tilrettelegge for treningsprogram og bruk av hjelpemidler
  • Veilede og gi informasjon

Hvis kreftsykdommen har ført til nedsatt fysisk funksjon kan en ergoterapeut hjelpe med utprøvning og anskaffelse av tekniske hjelpemidler.

Det finnes også flere opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som tar imot pasienter med ulike diagnoser. Noen har spesialisert seg på tilbud til kreftpasienter, eksempelvis trivselsanlegget ved Radiumhospitalet, spesialsykehuset for rehabilitering avdeling Stavern og Kristiansand og Montebello-senteret.

Ofte kan du velge mellom opptrening individuelt eller i gruppe. De fleste institusjoner legger stor vekt på kost og kan tilby spesielle dietter.  Mange har fritidstilbud i form av turgåing, utflukter og temakvelder. Noen har også tilbud om støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier og legekonsultasjon. Mer informasjon og søknad om opphold gjør du via fastlegen eller sykehus. For hver helseregion finnes egne søknadsskjemaer som ligger på internett.

Bivirkninger

 

Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen.  Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen.

Når eggstokkene er blitt operert bort/ ute av funksjon vil du komme i en kunstig fremkalt overgangsalder, som har en tendens til å utvikle seg raskere og mer intenst enn et naturlig klimakterium. Da er det vanlig å oppleve hetetokter og tørrhet i skjeden.

Du kan også oppleve tretthet, dårlig matlyst og håravfall.

Bivirkninger etter cellegift kan være kvalme, anemi (lav blodprosent) eller at benmargsfunksjonen påvirkes.

Senvirkninger

Mange opplever vanskeligheter med å huske ting og konsentrere seg om eksempelvis en bok eller film etter behandling. Tankene faller lett over på noe annet. Dette er helt normalt og kan komme av at du har mye å tenke på, er bekymret, og at underbevisstheten jobber med det du er/har vært igjennom.

Noen opplever også at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før.  Flere mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre og gi dårlig samvittighet.

Spør legen din om hvordan du kan forholde deg til eventuelle senvirkninger.

Fatique (kronisk tretthet)

 

Det er mange årsaker til at kreftpasienter føler seg trøtte/utmattet. Hos mange pasienter kan også flere årsaker virke sammen. Kreftpasienter er ofte svært syke under perioder av behandlingen og kan da oppleve uttalt trøtthet som for eksempel under intensiv cellegiftbehandling. Det er også viktig å være klar over at trøtthet opptrer som et symptom ved mange andre medisinske tilstander – både fysiske og psykiske – som også kan ramme kreftpasienter. Noen kjente ”årsaker” til trøtthet i forbindelse med kreft og kreftbehandling er:

  • Kreftsykdommen i seg selv
  • Gjennomgått operasjon
  • Pågående eller nylig avsluttet cellegiftbehandling
  • Pågående eller nylig avsluttet strålebehandling
  • Uttalt blodmangel
  • Smerter og kvalme
  • Feber eller infeksjon
  • For lavt væske- eller matinntak
  • Nedsatt lungefunksjon
  • Søvnforstyrrelser
  • Bekymringer, vedvarende uro/engstelse, ”stress” eller depresjon

For noen av disse årsakene som for eksempel infeksjoner, finnes god medisinsk behandling. Trøtthet som opptrer etter operasjoner eller under cellegiftbehandling og strålebehandling, vil for de langt fleste gradvis gå over i takt med at kreftene kommer tilbake. Har man følt seg kjekk for så å føle seg trøtt og sliten, bør man oppsøke lege eller informere behandlende lege om dette. Opplever man trøtthet og samtidig føler seg stresset, bekymret eller nedstemt vil mange kvie seg for å ta dette opp med legen eller annet helsepersonell. Det anbefales likevel å forsøke å samtale om plagene. En slik samtale kan virke lindrende i seg selv, og den gir mulighet for å vurdere tiltak sammen med en kvalifisert person som har erfaring med andre pasienter med liknende plager. Spesielt for pasienter som opplever kronisk trøtthet og hvor kreftsykdommen er helbredet kan det være vanskelig å påvise en spesifikk årsak. Likevel kan mange av disse pasientene oppleve bedring ved å justere/endre livsførselen tilpasset et lavere energi-nivå enn man hadde før kreftsykdommen ble påvist

Seksualitet

 

Ved behandling av kreft i eggstokkene kan du oppleve seksuelle komplikasjoner som:

  • Kunstig overgangsalder
  • Lystproblemer
  • Skjedetørrhet
  • Infertilitet
  • Fantomsmerter
  • Krenket kvinnelighet

I tilfeller der eggstokkene fjernes eller settes ut av funksjon vil det føre til en brå overgangsalder hos kvinner som ikke er i denne fasen enda. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man mister hormonene som produseres i eggstokkene.

  • Ved mindre østrogen produserer slimhinnene mindre slim, noe som kan gjøre samleie smertefullt.
  • Det at man mister testosteronproduksjonen fører til at man mister «driven», og da vil mange merke fall i sexlyst og generell lyst til å være aktiv. Du vil kanskje oppleve færre seksuelle drømmer og ingen lyst på sex, men vil fremdeles ha behov for nærhet.

Gi deg selv tid

Uansett i hvliken grad du opplever komplikasjoner er det ikke uvanlig at det tar tid før du får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten. Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene. Prat med lege, sexolog eller rådgiver og lær deg mer om hjelpemidler du kan bruke.

 

Viktig med nærhet

Selv om du ikke orker å ha sex bør du ikke fjerne deg helt fra den intime delen av parforholdet. Kos og klem hverandre, og legg deg sammen med partneren din. Kreftforeningen har gitt ut en brosjyre om kreft og seksualitet, som kan være til god hjelp. Les mer her