Egglederkreft

Kreft i egglederne er en svært sjelden kreftsykdom, som årlig rammer rundt ti norske kvinner.

Vi kjenner i dag ikke årsaken til kreft i egglederen, men i noen tilfeller kan arv spille en rolle.

Egglederkreft deles inn i følgende stadier

  • Stadium I: Svulsten er lokalisert i en eller begge egglederne.
  • Stadium II: Svulsten har vokst utenfor egglederne til livmoren, eggstokkene eller andre organer i bekkenet.
  • Stadium III: Svulsten har spredt seg til bukhulen eller til lymfekjertler i bukhulen, langs hovedpulsåren eller i lyskene.
  • Stadium IV: Svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen.

 

Kreft i eggleder er vanskelig å skille fra eggstokkreft. Plagene, utredning og  behandling er som ved eggstokkreft.

Begge eggstokkene skal ha normal størrelse eller være forstørret av godartet prosess.

Det må ses mer svulst utenfor eggstokkene enn på eggstokkenes overflate.

Tumorceller skal være begrenset til eggstokkens overflate eller ha maksimalt fem millimeters stromal invasjon.

Symptomer

Unormal blødning fra skjeden, magesmerter og vandig utflod er noen av de vanligste symptomene ved egglederkreft. Opphopning av væske i bukhulen (ascites) kan også være et første tegn på sykdommen. Man vil da oppleve at magen blir stor og kjenner en generell sprengfølelse.

Ved avansert sykdom er symptomene ofte diffuse:

  • Endret avførings- og vannlatningsmønster.
  • Redusert allmenntilstand.
  • Dårlig appetitt.
  • Kvalme.
  • Tretthet.

Utredning og behandling

 

For å finne ut om det er egglederkreft gjøres en gynekologisk undersøkelse med ultralyd.

CT eller MR av magen og bekkenet samt røntgen av lungene kan også være aktuelt.

Det måles også etter CA 125 i blodet. Det er en tumormarkør som ofte er forhøyet ved egglederkreft.

Så sant det lar seg gjøre vil eggstokkene med eggledere, livmoren og «fettforkleet» som er en fold av bukhinnen (omentet) bli fjernet ved operasjon. I tillegg fjernes ofte lymfekjertler i bekkenet.

Ved utbredt sykdom fjernes også alt svulstvev som lar seg operere bort. Det kan da i enkelte tilfeller bli nødvendig å legge ut tarmen.

Cellegift gis til nesten alle etter operasjon. Dette gjøres enten for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen etter operasjonen eller som adjuvant behandling («for sikkerhets skyld-behandling») etter at alt synlig svulstvev er fjernet.

Hos noen pasienter er det heller ikke mulig å fjerne alt svulstvev ved kirurgi i første omgang, og da gis det i tillegg cellegiftbehandling. Dersom cellegiften har god virkning kan man bli operert på nytt etter –tre til fire cellegiftkurer.

Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen eller dersom den skulle dukke opp senere.

Forskjellige former for hormonbehandling kan i noen tilfeller ha gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiften ikke har hatt den ønskede virkning.

Strålebehandling er sjelden aktuelt ved egglederkreft.

I tilfeller der kreften har spredd seg til bukhinnen og ført til væskeopphopning (ascites) kan dette behandles ved tapping av væsken, og eventuelt cellegift direkte inn i bukhulen.

Oppfølging

Første 2 årene: Kontroll hver 3. måned.
Fra 3. til og med 5. året: Kontroll hver 6. måned.
Etter 5 år: Kontroll årlig.

Rehabilitering

 

Fysioterapi er en del av den medisinske behandlingen og rehabiliteringsprosessen. Fysioterapeuten kan forebygge/lindre plager og funksjonsvansker som følge av sykdommen eller behandlingen, ved:

  • Funksjonstrening
  • Lymfeødemvurdering/behandling
  • Lungefysioterapi
  • Smertebehandling, avspenning, massasje
  • Tilrettelegge for treningsprogram og bruk av hjelpemidler
  • Veilede og gi informasjon

Hvis kreftsykdommen har ført til nedsatt fysisk funksjon kan en ergoterapeut hjelpe med utprøvning og anskaffelse av tekniske hjelpemidler.

Det finnes også flere opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som tar imot pasienter med ulike diagnoser. Noen har spesialisert seg på tilbud til kreftpasienter, eksempelvis trivselsanlegget ved Radiumhospitalet, spesialsykehuset for rehabilitering avdeling Stavern og Kristiansand og Montebello-senteret.

Ofte kan du velge mellom opptrening individuelt eller i gruppe. De fleste institusjoner legger stor vekt på kost og kan tilby spesielle dietter.  Mange har fritidstilbud i form av turgåing, utflukter og temakvelder. Noen har også tilbud om støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier og legekonsultasjon. Mer informasjon og søknad om opphold gjør du via fastlegen eller sykehus. For hver helseregion finnes egne søknadsskjemaer som ligger på internett.

Bivirkninger

Både kroppens celler og organfunksjoner kan påvirkes av kreftbehandlingen.  Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under behandlingen.

Når eggstokkene er blitt operert bort/ ute av funksjon vil du komme i en kunstig fremkalt overgangsalder, som har en tendens til å utvikle seg raskere og mer intenst enn et naturlig klimakterium. Da er det vanlig å oppleve hetetokter og tørrhet i skjeden.

Du kan også oppleve tretthet, dårlig matlyst, håravfall og dersom eggstokkene er operert bort/ute av funksjon kan du komme i tidlig overgangsalder.

Bivirkninger etter cellegift kan være kvalme, anemi eller at benmargsfunksjonen påvirkes.

Senvirkninger

 

Mange opplever vanskeligheter med å huske ting og konsentrere seg om eksempelvis en bok eller film etter behandling. Tankene faller lett over på noe annet. Dette er helt normalt og kan komme av at du har mye å tenke på, er bekymret, og at underbevisstheten jobber med det du er/har vært igjennom.

Noen opplever også at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før.  Flere mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre og gi dårlig samvittighet.

Spør legen din om hvordan du kan forholde deg til eventuelle senvirkninger.

Fatique (kronisk tretthet)

Det er mange årsaker til at kreftpasienter føler seg trøtte/utmattet. Hos mange pasienter kan også flere årsaker virke sammen. Kreftpasienter er ofte svært syke under perioder av behandlingen og kan da oppleve uttalt trøtthet som for eksempel under intensiv cellegiftbehandling. Det er også viktig å være klar over at trøtthet opptrer som et symptom ved mange andre medisinske tilstander – både fysiske og psykiske – som også kan ramme kreftpasienter. Noen kjente ”årsaker” til trøtthet i forbindelse med kreft og kreftbehandling er:

  • Kreftsykdommen i seg selv
  • Gjennomgått operasjon
  • Pågående eller nylig avsluttet cellegiftbehandling
  • Pågående eller nylig avsluttet strålebehandling
  • Uttalt blodmangel
  • Smerter og kvalme
  • Feber eller infeksjon
  • For lavt væske- eller matinntak
  • Nedsatt lungefunksjon
  • Søvnforstyrrelser
  • Bekymringer, vedvarende uro/engstelse, ”stress” eller depresjon

For noen av disse årsakene som for eksempel infeksjoner, finnes god medisinsk behandling. Trøtthet som opptrer etter operasjoner eller under cellegiftbehandling og strålebehandling, vil for de langt fleste gradvis gå over i takt med at kreftene kommer tilbake. Har man følt seg kjekk for så å føle seg trøtt og sliten, bør man oppsøke lege eller informere behandlende lege om dette. Opplever man trøtthet og samtidig føler seg stresset, bekymret eller nedstemt vil mange kvie seg for å ta dette opp med legen eller annet helsepersonell. Det anbefales likevel å forsøke å samtale om plagene. En slik samtale kan virke lindrende i seg selv, og den gir mulighet for å vurdere tiltak sammen med en kvalifisert person som har erfaring med andre pasienter med liknende plager. Spesielt for pasienter som opplever kronisk trøtthet og hvor kreftsykdommen er helbredet kan det være vanskelig å påvise en spesifikk årsak. Likevel kan mange av disse pasientene oppleve bedring ved å justere/endre livsførselen tilpasset et lavere energi-nivå enn man hadde før kreftsykdommen ble påvist.

Seksualitet

Ved behandling av kreft i egglederne kan du oppleve seksuelle komplikasjoner som:

  • Kunstig overgangsalder
  • Lystproblemer
  • Skjedetørrhet
  • Infertilitet
  • Fantomsmerter
  • Krenket kvinnelighet

I tilfeller der eggstokkene fjernes eller settes ut av funksjon vil det føre til en brå overgangsalder hos kvinner som ikke er i denne fasen enda. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man mister hormonene som produseres i eggstokkene.

  • Ved mindre østrogen produserer slimhinnene mindre slim, noe som kan gjøre samleie smertefullt.
  • Det at man mister testosteronproduksjonen fører til at man mister «driven», og da vil mange merke fall i sexlyst og generell lyst til å være aktiv. Du vil kanskje oppleve færre seksuelle drømmer og ingen lyst på sex, men vil fremdeles ha behov for nærhet.

Gi deg selv tid

Uansett i hvliken grad du opplever komplikasjoner er det ikke uvanlig at det tar tid før du får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten. Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene. Prat med lege, sexolog eller rådgiver og lær deg mer om hjelpemidler du kan bruke.

 

Viktig med nærhet

Selv om du ikke orker å ha sex bør du ikke fjerne deg helt fra den intime delen av parforholdet. Kos og klem hverandre, og legg deg sammen med partneren din. Kreftforeningen har gitt ut en brosjyre om kreft og seksualitet, som kan være til god hjelp. Les mer her