Bukhinnekreft

 

Denne krefttypen opptrer både hos menn og kvinner, og forekommer i magehulens indre vegglag.

Bukhinnekreft er en samlebetegnelse på spredning av svulstceller i bukhinnen. Bukhinnen er en tynn hinne som består av to «blad»:

  • Veggbladet som kler bukhulen
  • Innvollsbladet som dekker deler av bukorganene

Utgangspunktet for denne krefttypen er ofte andre organer i buken, og den forekommer hos både menn og kvinner. Det vanligste utgangspunktet for kreft i bukhinnen hos kvinner er i tarm, magesekk eller indre kjønnsorganer og eggstokker.

Tyngdekraft og væskestrøm kan spre kreften til andre områder som endetarm, livmor, eggstokk, blære, lever, galle og milten. Spredning til lymfeknuter og blodkar er sjelden.

Symptomer

Symptomene er ofte vage. Magen vil langsomt vokse, og det føles som om det «sprenger».  Svulsten kan presse på andre organer, som urinblæren eller magesekken, noe som kan bidra til hyppig vannlating eller at du mister appetitten. Av og til gir det blindtarmlignende symptomer.

Utredning og behandling

Det gjøres en klinisk undersøkelse av magen, og ultralyd eller CT benyttes gjerne i utredningen. Ofte kan det se ut til at svulsten kommer fra eggstokkene, fordi svulstvev kan få dem til å se forstørret ut.

Kreft i bukhinnen kan variere fra nærmest mikroskopisk til kilovis med skadet vev. Ved Radiumhospitalet brukes såkalt Sugarbakers inndeling for å klassifisere stadiene. Det går ut på at magen (abdomen) deles opp i ni regioner. Utbredelsen i hver region beskrives etter hvor store svulster som finnes. På samme måte deles tynntarmen opp i fire områder. I hvert av de 13 områdene definerers skadene på vevet etter en tallskala fra 0 til 3. Summen danner en såkalt PCI (Peritoneal Carcinomatosis Index), som kan være mellom 0 og 39.

I mange tilfeller blir diagnosen først stilt ved operasjon, som også er hovedbehandlingen for denne kreftformen. Kirurgi kombineres ofte med cellegiftsbehandling både i bukhinnen og i blodet.

Rehabilitering

Fysioterapi er en del av den medisinske behandlingen og rehabiliteringsprosessen. Fysioterapeuten kan forebygge/lindre plager og funksjonsvansker som følge av sykdommen eller behandlingen, ved:

  • Funksjonstrening
  • Lymfeødemvurdering/behandling
  • Lungefysioterapi
  • Smertebehandling, avspenning, massasje
  • Tilrettelegge for treningsprogram og bruk av hjelpemidler
  • Veilede og gi informasjon

Hvis kreftsykdommen har ført til nedsatt fysisk funksjon kan en ergoterapeut hjelpe med utprøvning og anskaffelse av tekniske hjelpemidler.

Det finnes også flere opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som tar imot pasienter med ulike diagnoser. Noen har spesialisert seg på tilbud til kreftpasienter, eksempelvis trivselsanlegget ved Radiumhospitalet, spesialsykehuset for rehabilitering avdeling Stavern og Kristiansand og Montebello-senteret.

Ofte kan du velge mellom opptrening individuelt eller i gruppe. De fleste institusjoner legger stor vekt på kost og kan tilby spesielle dietter.  Mange har fritidstilbud i form av turgåing, utflukter og temakvelder. Noen har også tilbud om støttesamtaler med psykiatrisk sykepleier og legekonsultasjon. Mer informasjon og søknad om opphold gjør du via fastlegen eller sykehus. For hver helseregion finnes egne søknadsskjemaer som ligger på internett.

Bivirkninger

Langvarig operasjon og behandling med cellegift direkte i bukhulen kan gjøre at det tar litt tid før tarmen kommer skikkelig i gang igjen og du kan drikke/spise. Du kan også oppleve kvalme og håravfall.

Cellegift kombinert med mange skjøter på tarmene kan utvikles til tarmlekkasje. Det krever i så fall en ny operasjon.

Mange opplever vanskeligheter med å huske ting og konsentrere seg om eksempelvis en bok eller film etter behandling. Tankene faller lett over på noe annet. Dette er helt normalt og kan komme av at du har mye å tenke på, er bekymret, og at underbevisstheten jobber med det du er/har vært igjennom.

Noen opplever også at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før.  Flere mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre og gi dårlig samvittighet.

Spør legen din om hvordan du kan forholde deg til eventuelle senvirkninger.

Senvirkninger

Hvis både magesekk og vesentlige deler av tynn- og tykktarm er fjernet kan det bli vanskelig å opprettholde et stort kaloriinntak.

Mange opplever vanskeligheter med å huske ting og konsentrere seg om eksempelvis en bok eller film etter behandling. Tankene faller lett over på noe annet. Dette er helt normalt og kan komme av at du har mye å tenke på, er bekymret, og at underbevisstheten jobber med det du er/har vært igjennom.

Noen opplever også at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før.  Flere mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre og gi dårlig samvittighet.

Spør legen din om hvordan du kan forholde deg til eventuelle senvirkninger.

Fatique (kronisk tretthet)

Det er mange årsaker til at kreftpasienter føler seg trøtte/utmattet. Hos mange pasienter kan også flere årsaker virke sammen. Kreftpasienter er ofte svært syke under perioder av behandlingen og kan da oppleve uttalt trøtthet som for eksempel under intensiv cellegiftbehandling. Det er også viktig å være klar over at trøtthet opptrer som et symptom ved mange andre medisinske tilstander – både fysiske og psykiske – som også kan ramme kreftpasienter. Noen kjente ”årsaker” til trøtthet i forbindelse med kreft og kreftbehandling er:

  • Kreftsykdommen i seg selv
  • Gjennomgått operasjon
  • Pågående eller nylig avsluttet cellegiftbehandling
  • Pågående eller nylig avsluttet strålebehandling
  • Uttalt blodmangel
  • Smerter og kvalme
  • Feber eller infeksjon
  • For lavt væske- eller matinntak
  • Nedsatt lungefunksjon
  • Søvnforstyrrelser
  • Bekymringer, vedvarende uro/engstelse, ”stress” eller depresjon

For noen av disse årsakene som for eksempel infeksjoner, finnes god medisinsk behandling. Trøtthet som opptrer etter operasjoner eller under cellegiftbehandling og strålebehandling, vil for de langt fleste gradvis gå over i takt med at kreftene kommer tilbake. Har man følt seg kjekk for så å føle seg trøtt og sliten, bør man oppsøke lege eller informere behandlende lege om dette. Opplever man trøtthet og samtidig føler seg stresset, bekymret eller nedstemt vil mange kvie seg for å ta dette opp med legen eller annet helsepersonell. Det anbefales likevel å forsøke å samtale om plagene. En slik samtale kan virke lindrende i seg selv, og den gir mulighet for å vurdere tiltak sammen med en kvalifisert person som har erfaring med andre pasienter med liknende plager. Spesielt for pasienter som opplever kronisk trøtthet og hvor kreftsykdommen er helbredet kan det være vanskelig å påvise en spesifikk årsak. Likevel kan mange av disse pasientene oppleve bedring ved å justere/endre livsførselen tilpasset et lavere energi-nivå enn man hadde før kreftsykdommen ble påvist

Seksualitet

Der eggstokker fjernes eller settes ut av funksjon i forbindelse med kirurgi og cellegift vil det føre til en brå overgangsalder hos kvinner som ikke er i denne fasen enda. Dette er en prosess som normalt skjer over lang tid, der man mister hormonene som produseres i eggstokkene.

  • Ved mindre østrogen produserer slimhinnene mindre slim, noe som kan gjøre samleie smertefullt.
  • Det at man mister testosteronproduksjonen fører til at man mister «driven», og da vil mange merke fall i sexlyst og generell lyst til å være aktiv. Du vil kanskje oppleve færre seksuelle drømmer og ingen lyst på sex, men vil fremdeles ha behov for nærhet.

Dersom eggstokker ikke blir berørt vil du ikke oppleve denne problematikken. Likevel, det er ikke uvanlig at det tar tid før du får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten.

 

Gi deg selv tid

Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene. Begynn tidlig med å jobbe med dette, og prat med partner, sexolog eller rådgiver. Selv om du ikke orker å ha sex bør du ikke fjerne deg helt fra den intime delen av parforholdet. Kos og klem hverandre, og legg deg sammen med partneren din. Kreftforeningen har gitt ut en brosjyre om kreft og seksualitet, som kan være til god hjelp. Les mer her

Hør med legen din om hjelpemidler du kan bruke. Det kan være slikt som:

  • Glidekrem
  • Lokalt østrogen i skjeden vil styrke slimhinnen
  • Erstatte testosterontap
  • Vibrator