Laila Gottenborg har turt det mange ikke har hatt mot til: Å snakke om utfordringene for seksuallivet etter å ha blitt behandlet for kreft i underlivet. Hennes største ønske er at helse-personellet blir flinkere til å informere om hva sykdommen kan bety for det varmeste og mest intime hos oss.
Laila Gottenborg
– Seksualitet er del av ethvert menneskes personlighet. Den er et grunnleggende behov og en del av det å være menneske. Seksualitet er ikke bare det samme som samleie. Seksualitet er så mye mer. Det er det som driver oss til å søke kjærlighet, varme og intimitet. Seksualitet uttrykkes i den måten vi føler og beveger oss på, rører ved og berøres av andre. Det handler like mye om å være sensuell som seksuell. Vår seksualitet har innflytelse på våre tanker og følelser – vårt samspill med andre mennesker. Derved også vår mentale og fysiske helse. Helse er en grunnleggende menneskerett. Så må seksuell helse være det samme, sier hun.
Rett i overgangsalderen
Hun tenker med sorg tilbake på tiden etter at hun selv ble syk og fikk påvist livmorhulekreft.
– Jeg var 36 år, og mannen min og jeg hadde ennå ikke fått barn. Plutselig var jeg på full fart inn i overgangsalderen. Jeg hadde ingen kunnskap om det som var i vente, og ble vettskremt og forvirret. Jeg husker jeg tenkte: Er det ingen å snakke med, er det ingen som kan fortelle hva som skal skje? Skjer dette bare meg? Hvorfor sier legen så lite? Jeg visste jeg måtte fjerne livmora, så fikk jeg vite at eggstokker og livmorhals skulle bort. Det håpet jeg hadde hatt om å få egne barn forsvant, forteller hun.
Hun var helt uforberedt på hvor brutalt det ble. Plutselig kom det en rekke tanker og følelser hun ikke forsto, og hun fikk voldsomme hetetokter.
– Noen burde fortalt at dette var normalt. Selv vet man ikke hva man skal spørre om når man ikke vet hvilke spørsmål som dukker opp, eller hvilke svar man leter etter, sier Gottenborg.
Hva med seksuallivet
Det ene spørsmålet avløste det andre, og ett vanskelig spørsmål var ikke til å unngå: Hva med samlivet med mannen? Når skulle hun orke å gjenoppta det?
– Dette handlet om en usynlig amputasjon. Den amputasjonen ingen ser, den amputasjonen man i hvert fall ikke snakker om. Mange forventer kanskje at man skal være glad bare man blir frisk, men et godt følelsesliv er også en del av det å være frisk. Spørsmålene jeg visste for lite om var hva operasjon, cellegift og stråling ville gjøre med lyst og evne? Vil dette ødelegge mine evner for et seksualliv? Kunnskapen i behandlingsapparatet er stort. Det må da bli overkommelig for helsepersonell å snakke om dette. Kunnskapen må økes og tabuforestillinger brytes: om kreft, seksualitet og underliv, sier Gottenborg.
Behovet for en likesinnet
Hennes egne rådvillhet og søken etter noen å prate med gav motivasjon til at hun selv meldte seg som likemann for Gynkreftforeningen. I ett og ett halvt år har hun alene betjent foreningens kontakttelefon, og en ting har hun fått bekreftet gjennom veldig mange av telefonsamtalene: Behovet for å prate med en som selv har hatt kreft i underlivet om egen seksuell usikkerhet er stor.
– Profesjonelle kan nok kjenne igjen symptomene, og mange kan kanskje være til hjelp med å bearbeide problemene man har, men de kan ikke snakke om det slik vi gjør. Det tror jeg ikke er mulig. Den vet best, den som vet hvor skoen trykker. Av og til vil man savne en å snakke med som har erfart det samme som en selv. Selv har jeg hatt utbytte av å snakke om min situasjon. Min amputasjon er jo usynlig og gjør at ingen ser hva du sliter med, hvorfor du er så emosjonell, forvirret, og lei. Mer åpenhet omkring disse vanskelige tingene ville garantert være en lykke for flere, sier Laila Gottenborg.
(Publisert i Afrodite nr 3/4, 2011)
No related posts.
